Justisminister Anders Anundsen har forklart de rekordmange asylbarnreturene med at det «åpnet seg» en mulighet i Nigeria og Afghanistan.

Likevel avviser statssekretær Jøran Kallmyr (Frp) at tiltakene som ble gjennomført for å oppnå måltallene har bidratt til at flere lengeværende asylbarn er blitt sendt til disse to landene

— Uttransportene til disse to landene var planlagt lenge før tiltaksplanen ble utarbeidet i august. Det var ingen sammenheng. Resultatet av tiltaksplanen var først og fremst 70 prosent økning i kategorien bort og utviste.

— Men Afghanistan var jo pekt ut som et land med stort returpotensial, og planen sier at det skal satses særlig på slike land?

— Det hadde vært satset på flere returer til Afghanistan helt siden august 2013, da de rødgrønne opphevet returstansen for afghanske barnefamilier.

- Barn skulle ikke skjermes

— Uansett var det et faktum at de fleste barnefamiliene fra Afghanistan hørte hjemme i kategorien lengeværende?

— Vi i politisk ledelse har ikke hatt innsyn i enkeltsakene underveis utover å ha mottatt en del varsler for enkelte av utsendingene. Vi har heller ikke hatt instruksmyndighet i enkeltsaker.

— Så politisk ledelse visste ikke underveis at politiets returer til Afghanistan omfattet mange lengeværende barn?

— Vi fikk først beskjed fra politiet 18. desember i fjor om at det var mange lengeværende barn blant de som var returnert til Afghanistan. Hvem som ble valgt ut for uttransport, er det opp til politiet å bestemme, basert på våre generelle retningslinjer. Vi har aldri gitt politiet instruks om at de skal skjerme lengeværende barn fra uttransport. En slik instruks ville også vært i strid med det Stortinget har bestemt.

- Spør KrF og Venstre

— Du sier at lengeværende asylbarn ikke skulle skjermes, og at noe slik heller aldri er blitt sagt eller avtalt. Tror du Venstre og KrF er enige i den fremstillingen?

— Det må du nesten spørre KrF og Venstre om, men vi mener dette ikke er avtalt og heller ikke sagt til Stortinget