Terje Herland har hørt kritikken før, og kjenner godt til konflikten mellom møtende musikkorps og buekorps.

— Jeg forstår dem, sier formannen i 17. mai-komiteen.

Likevel mener Herland at det nesten blir umulig å omgjøre to møtende prosesjoner til én som går samme vei.

  • I dag tar prosesjonen halvannen time. Skulle vi lage en sammenhengende «Ormen Lange»-prosesjon i Bergen, ville det ta dobbelt så lang tid.

— Men de klarer å gå i ett og samme tog på Karl Johan i Oslo?

  • Ja, men de er mindre, og har bare ett barnetog. I Bergen har vi et positivt problem: At så mange vil gå i prosesjonen.
  • Hvor lang er tradisjonen med to prosesjoner?
  • Jeg aner ikke. Jeg har bare vært med i komiteen i 29 år, svarer Herland.

Men når årets 17. mai kommer, har formannen fylt 67. I alle disse årene, sier han, har bergenserne gått i prosesjon på samme måte som i dag.

— Tanken er at de som går i prosesjonen skal kunne se og hilse på hverandre. Prosesjonen er samlende for store deler av byen. Folk har sine tradisjoner, og møtes og skilles på faste plasser, sier Herland.

— Tore Grøhn mener at 17. mai-komiteen ikke evner å tenke nytt?

  • Komiteen har utskiftninger hvert år, og diskuterer også nye tanker. Men det blir vel ofte til at vi faller ned på at bergenserne liker å holde på tradisjonene, og vil ha det slik alltid.

— Grøhn og andre korpsmusikanter bruker ord som støy og kaos om den bergenske prosesjonen?

  • Kaos - det vil jeg ikke si. Det er jo et system i det. Og støy... Vel, det er uheldig, når to korps passerer hverandre, mens de spiller hver sin marsj, men jeg mener vi må leve med det.

— 17. mai i Bergen skal ikke være en parade à la Den røde plass. Prosesjonen skal være folkelig. I Bergen er det nærmest karnevalsk stemning 17. mai. Folk trekker på smilebåndet, og tenker «sånn er det i Bergen», sier Herland.

— Men for musikkorps er dette en svært viktig dag å vise seg frem på?

  • Ja, og vi skulle gjerne hatt mer korpsmusikk 17. mai...

-... eller mer støy?

  • Det kommer an på ørene som hører, det.