Tirsdag startet rettssaken mot 34-åringen som er tiltalt for to overfallsvoldtekter i Bergen, med nesten 15 års mellomrom:

  • Voldtekt av en 16 år gammel jente i Olsvik i februar 1996, i et skogholt like ved en gangsti
  • Voldtekt av en 80-årig kvinne høsten 2010, i en kjeller i Bergen sentrum 34-åringen erkjente i retten tirsdag skyld i begge voldtektssakene, men sier han ikke husker overgrepet i 1996. Grunnen til at han likevel erkjenner skyld er at han, med egne ord, «stoler på bevisene» i saken. I 2010 var 34-åringen leder for en bedrift. Kvelden og natten før overgrepet hadde han vært på byen med kolleger.

— Truet med hammer

Begge de voldtatte kvinnene vitnet i saken tirsdag, den nå 81 år gamle kvinnen gjennom et videofilmet bevisopptak. Der beskrev hun overgrepet i kjelleren som forferdelig. Hun ble blant annet bakbundet, tvunget ned i en stol, drapstruet - og tapet over øyne og munn med armert teip (gaffateip).

I sin forklaring tirsdag sa pensjonistkvinnen også at gjerningsmannen truet med å slå henne med en hammer. På bildet over ligger hammeren oppi den blå plastboksen på skrivebordet.

— «Ser du hva som ligger på bordet», spurte han før han tapet til øynene mine. Han viste da til redskapene som lå på bordet like ved, blant annet en hammer, sa 81-åringen i bevisopptaket.

Hun fryktet å dø.

— Jeg ba og ba, og tilbød ham penger hvis han slapp meg fri. Jeg var ikke klar over at han skulle bruke meg på en slik måte.

Undersøkte tre ganger

Onsdag vitnet en kriminaltekniker i saken. Politispesialisten var en av dem som undersøkte kjellerlokalet der 80-åringen ble voldtatt. Lokalet ble undersøkt i alt tre ganger i løpet av uken etter voldtekten, én gang også med kriminalsøkshund.

I retten onsdag beskrev politivitnet åstedsundersøkelsen som ble gjort, og hvilke funn de gjorde i kjellerlokalet. På åstedet fant de både fingeravtrykk og biologiske spor etter 34-åringen. Det var også DNA fra 34-åringen som knyttet ham til den, inntil da, uoppklarte voldtektssaken fra Olsvik i 1996.

Jerndør og betonggulv

Politivitnet beskrev kjellerrommet som et kontor— eller lagerlokale, med en jerndør som eneste adkomst. Kjellerrommet, med malt betonggulv, er også helt uten vinduer.

— Hun prøvde å skrike, blant annet da overfallsmannen trakk henne ned trappene til kjelleren. Men selve kjellerlokalet er totalt isolert. Bak jerndøren der kunne ingen høre henne, sier 81-åringens bistandsadvokat, Anna-Marie Berg.

Hun sier at 81-åringen aldri har vært tilbake på åstedet, som frem til den forferdelige oktobersøndagen i 2010 var en arbeidsplass for henne. Den spreke 80-åringen jobbet med å vaske, blant annet på adressen der overgrepet skjedde. Like før overgrepet hadde hun vært nede i kjellerlokalet og hentet ting hun trengte til vaskejobben.

— For henne skjedde dette på en arbeidsplass der alltid hadde vært trygg og følte seg trygg. Nå går hun ikke en gang i nærheten av stedet. Hun har lurt på om gjerningsmannen hadde vært på stedet før, siden han trakk henne rett ned i kjellerlokalet. Men ingenting tyder på det, sier Berg.

«Har dere behov for å binde meg?»

Politimannen som vitnet onsdag, var også med på å innhente fingeravtrykk fra 80-åringen etter det grove overgrepet hun ble utsatt for. Den eldre kvinnens reaksjon på det gjorde inntrykk på politimannen, forklarte han i retten.

— Det var åpenbart veldig tøft for henne, det var ikke vanskelig å se. Hun slet veldig. Før hun meget motvillig gikk med på å gi oss fingeravtrykkene sine, spurte hun blant annet: «Har dere behov for å binde meg for å gjøre det?».