En mors fortvilte beskrivelse av møtet med barne— og ungdomspsykiatrien er blant de aller best leste på bt.no de siste dagene. Nesten 67.000 mennesker hadde i går ettermiddag åpnet saken om gutten med angst, som måtte vente i åtte måneder før BUP ga ham et tilbud om kognitiv atferdsterapi.

Er det egentlig akseptabelt at barn og unge skal måtte lide i lang tid uten å få hjelp? spør moren.

I kommentarfeltet har flere foreldre skrevet om lignende erfaringer. Noen har tatt kontakt med BT.

- Gutten min har ikke vært på skolen på 3,5 år, forteller mor til en 16-åring. Hun mener systemet har spilt fallitt i hans tilfelle.

Ingen kø på papiret

Klinikkoverlege Ingvar Bjelland i Psykisk helsevern for barn og unge i Helse Bergen har også lest morens kronikk og bekrefter at barn i noen få tilfeller kan oppleve at det går et halvt år før diagnose er satt og riktig behandling begynner.

Formelt er det så å si ingen helse­kø for barn og unge. Den såkalte barne— og ungdoms­garantien sier at sykehuset i løpet av ti virkedager skal ta stilling til henvisningen. Innen 65 virke­dager skal de få time første gang. I Helse Bergen var det i desember 2013 ingen brudd på 65-dagers­regelen. Over 90 prosent fikk svar på henvisning i løpet av ti dager.

Men selve behandlingen begynner ofte ikke ved første time. Først må barnet få en diagnose og BUP må ha kartlagt mulige årsaksfaktorer.

- Vi jobber iherdig for at utredningen skal gå raskt, og eventuell behandling komme i gang, sier Bjelland.

Mangler data

- Hvor lang tid tar det vanligvis å sette en diagnose?

- Avhengig av problematikken, vil det i noen tilfeller gå ganske få uker. Vanligvis skal det være gjort på to-tre måneder. I mer komplekse tilfeller kan det ta opp mot et halvt år, sier Bjelland.

Noe statistikk på tiden det tar å sette diagnosen har ikke Helse Bergen. Bjelland har etterlyst sy-stemer som gjør det mulig å følge med på denne tidsbruken.

- I kronikken skriver moren at gutten burde fått kognitiv atferdsterapi mens utredningen pågikk. Kunne han ikke det?

- Kognitiv atferdsterapi er egentlig en samlebetegnelse på en rekke ulike former for terapi. Tilbudet må skreddersys det enkelte barn, og da må vi kjenne hele bildet. Men vi har også plikt til å gi en form for behandling i mellomtiden. Det vil vanligvis være veiledning og støtte til foreldre og pasient.

- Moren er kritisk til at hun først ble tilbudt medisiner. Hva er praksis når det gjelder å medisinere barn mot psykiske problemer?

- Det er veldig avhengig av hva problemet er. Vi snakker heller ikke om enten eller, heller både og. Ved alvorlige sinnslidelser som psykose eller alvorlig depresjon vil det være galt ikke å gi medikamenter. Ved angstlidelse er det mer uvanlig å medisinere. Uansett vil det alltid være opp til foreldrene og eventuelt barna.

Fem prosent av barna

I de siste årene har det skjedd en opptrapping av kapasiteten i barne- og ungdomspsykiatrien. Oppunder fem prosent av barn er nå i behandling.

- Målet til myndighetene var fem prosent og vi er tett opp­under det nå, sier Bjelland.

Marit Sanner, daglig leder av Forandringsfabrikken er blant de mange som har lest og kommentert morens historie. Med støtte fra Ekstrastiftelsen og i samarbeid med Rådet for psykisk helse er Forandrings­fabrikken i gang med å innhente barnas egne erfaringer fra psykisk helsevern. Resultatene skal presenteres helseministeren i mai.

- Det jeg kan si er at barns erfaringer må bli tatt alvorlig, sier Sanner.

Det samme opptar Bjelland. Han er glad for morens kronikk, selv om den er kritisk til BUP.

- Vi er opptatt av tilbakemeldinger fra brukere, både i den enkelte sak og på systemnivå. Det er veldig positivt med slike innspill, sier han.