— Jeg ser ingen dramatikk dersom kanoner har sviktet og deler av besetningen har strøket på sikkerhetsmønstringen. Tvert imot er det bra at slikt blir avdekket. Det er ikke noe uvanlig med slikt, sier presseoffiser Ketil Steine i Sjøforsvarsstaben.

— Dette er rutinetester vi avholder flere ganger i året. På den måten kan vi oppdage hva som eventuelt ikke fungerer. Og ikke minst: Vi kan gjøre noe med det. I dette tilfellet har systemet fungert. Det eneste ekstraordinære nå, er at vi har kortere tid enn vanlig til å rette opp eventuelle feil, tilføyer Steine.

— Hva med kanonene som sviktet?

— Vi har to valg. Vi kan skifte dem ut, eller velge å ta med en helt annen MTB til Libanon.

Kysteskadren har seks såkalte «Super-Hauk'er» som er aktuelle for FN-oppdraget. Fire av dem skal være med.

— Og besetningen som strøk på sikkerhetsmønstringen?

— I slike tilfeller har vi også to valg. Vi kan la dem gå opp til ny prøve, eller vi kan skifte ut dem som ikke består.

Steine tror ikke det vil by på problemer å bemanne de fire MTB-ene.

— Dersom vi ønsker det, og har behov for det, har vi muligheter for å hente inn personell som har lang fartstid om bord på akkurat disse fartøyene. Vi kommer ikke til å sende noen til Libanon dersom vi mener vedkommende ikke er tilstrekkelig kvalifisert for det, understreker Steine.

Befalet om bord på fartøyene har beordringsplikt. Det vil si at de ikke kan vegre seg mot FN-oppdraget. De menige kan velge. De som sier ja, må tegne egne kontrakter. Lønnen de får, er betydelig høyere enn om de ville ha avtjent ordinær verneplikt hjemme i Norge.