BJARNE VESTMO

MARIT BARDAL (grafikk)

Se fremtidsbilen

Nullvisjonen er ikke utopi. Det blir mulig å fjerne tragediene fra norske veier. Vi kan unngå at 1500 dør eller blir alvorlig skadet i trafikken hvert eneste år.

Det mener Tore Hoven (50), fersk leder for Vegdirektoratets vei— og trafikkfaglige senter som for to år siden ble opprettet i Trondheim. Han kom tilbake til trønderhovedstaden fra stillingen som direktoratets trafikkdirektør, og har tidligere vært trafikksjef i Sør-Trøndelag.

Mer optimistisk

— Jeg er blitt mer optimistisk med tanke på mulighetene for drastisk reduksjon av ulykker og elendighet i veitrafikken. Årsaken er først og fremst at det kommer intelligente transportsystemer som gir bedre samspill mellom vei, kjøretøy og sjåfør. Teknologien finnes allerede, nå handler det om å få den systematisert, sier Hoven.

Det betyr at trafikantene fratas muligheten til farlig kjøring. Hoven mener at det ikke bør være noen borgerrett å oppføre seg på en slik måte i trafikken at det gir faresituasjoner, og at det må være en selvfølge at man i slike sammenhenger innskrenker den personlige friheten.

Ikke enkelt for alle

— Samtidig vet jeg at dette ikke er fullt så enkelt for politikere og Datatilsynet. Derfor er jeg forberedt på omfattende debatt omkring spørsmålet. Mitt utgangspunkt er at vi aldri i verden hadde godtatt tragediene på veiene, om ikke dette hadde utviklet seg over lang tid. Sivil luftfart startet for fullt først i femti- og sekstiårene, og her har vi en helt annen holdning til ulykker og sikkerhet. Det er totalt uaktuelt å godta at to Boeing 737 går i bakken og dreper 250 mennesker hvert eneste år. Men så mange dør i veitrafikken årlig. Jeg kan ikke se at det spiller noen rolle for de drepte, skadde og pårørende om ulykken skjer i et fly eller en bil, mener Hoven.

Hjelp og overvåking

Den nye teknologien som han snakker om, kan både overvåke og kontrollere trafikantene, hjelpe dem til riktig kjøreatferd, og overstyre beslutninger som truer sikkerheten. Prøver du å starte bilen med promille i blodet, så nekter bilen. Blir du trett mens du kjører, blir du vekket og nektet å kjøre videre før du er frisk og våken igjen. Er du uten gyldig førerkort, sier bilen nei. Fartsgrensen kan bli absolutt. Storebror ser deg hvis du kjører farlig, men ikke når du bruker fornuften.

I tillegg til dette, er også bilenes aktive og passive sikkerhetsutstyr i ferd med å bli så omfattende og avansert at det gir en beskyttelse og hjelp som vi knapt drømte om for ti år siden. Dessverre skifter Norge bilpark i langsommere takt enn så godt som alle andre i-land, og det betyr at vi senere enn andre får reduserte døds- og skadetall i trafikken takket være sikrere biler.

Aldri null

— Bedre veier blir også et viktig moment for trafikksikkerheten. Vi må bare passe på at sikkerhetsgevinsten ikke blir spist opp av for stor fart, sier Hoven, som ikke tror at vi noen gang bokstavelig talt oppnår Nullvisjonens mål:

— Nei, null drepte og skadde i trafikken er antakelig umulig. Det vi kan greie, er en radikal nedgang i ulykkestallene, som får fremtidens nordmenn til å tenke med gru på den tiden da 250 ble drept på veiene hvert eneste år. Slik som nå, sier Hoven.

ADRESSEAVISEN/BERGENS TIDENDE