• Industribedriftene er for lite flinke til å ta vare på medarbeiderne i nedgangstider, sier Leif Bosdal, rådgiver ved Slåtthaug videregående skole

METTE RISA

— Bedriftene tenker for lite langsiktig, sier Leif Bosdal.

— De kan ikke forvente at de skal få en rekke faglærte, med flere års erfaring, rett opp i hendene. Det tar lang tid å bygge opp igjen kompetansen som forsvinner når det er nedgangstider og bedriftene reduserer antall ansatte, sier han.

Og rektor ved Knarvik videregåande skule, Inge Alver, er enig i at bedriftene må sørge for rekruttering også ved lavkonjunktur.

- Populariteten svinger

— I dag er det mangel på arbeidstakere, om noen måneder kan det være mangel på lærlingplasser. Industrien har også et ansvar for rekrutteringen, og må ta inn lærlinger selv når det er lavkonjunktur, sier Alver.

Alver påpeker at selv om industriens behov svinger, er antall skoleplasser og søkere stabilt.

— Utdanning er ikke bare de videregående skolenes ansvar, industrien må også gjøre sitt. Samarbeidet mellom skole og bedrift er helt sentralt.

Siden 1992 har Knarvik videregående skule vært med på et pionerprosjekt der elevene er ute i bedriften fra dag én, parallelt med opplæring på skole.

— Dette har vært en kolossal suksess, og nesten alle elevene blir jobber i samme bedrift etter at de er ferdige som lærlinger. Rundt 70 prosent av elevene som har deltatt i denne ordningen, tar høyere utdanning, for senere å vende tilbake til bedriften de var lærling i, sier han.

Men hvilke linjer som er mest populære kan variere fra år til år.

— For fem år siden var byggfag lite populært. Nå er det stor etterspørsel etter folk i den bransjen og gode lønninger, det gir yrket høyere status. Dette er ting som kan snu seg fort, sier Alver.

Og byggfag har nå seilt opp som den linjen det er vanskeligst å komme inn på.

Trofaste mot Odda

— Mekanisk industri har selv skapt et negativt bilde av seg selv utad, og foreldre og venners innspill har mye å si for elevenes valg av studieretning, sier Bosdal.

— I tillegg kommer mediefokuseringen på at utenlandsk arbeidskraft, blant annet i industrien, kan komme og gjøre jobben for meget lave lønninger. Dette kan skremme norsk ungdom vekk fra disse yrkene, tror han.

Men i industribygden Odda er det jevn søkning til alle de yrkesfaglige retningene.

— Elevene i Odda velger tradisjonelt, nesten alle klassene er fylt opp, sier Turid Bådsvik Hauso, rådgiver ved Odda videregåande skule.

Hun kan ikke se at det er noen statusforskjell på de ulike linjene.

— Det er ikke samme skille mellom industriarbeid og andre yrker som det var for 20-30 år siden, og de fleste jobbene er relativt godt betalt i forhold til en del akademiske yrker. Men hvis det er bedrifter som har problemer med rekrutteringen, må vi se på hva vi i fellesskap kan gjøre med det.