• Vi har ikke lyktes med narkotikapolitikken i Norge, sier politimester Ragnar Auglend. Få etater ser bedre de daglige konsekvensene av dette enn politiet.

I en kommentar i BT lørdag påstås det at Bergen i realiteten er en frisone for omsetning av narkotika. At Nygårdsparken er et av landets åpneste fristeder for salg av harde, narkotiske stoffer.

Kommentatoren etterlyser nye tanker, flere gode ideer, modigere politikere. Han etterlyser sterkere vilje til å hjelpe de slitne, syke og ignorerte menneskene som søker tilflukt i Nygårdsparken.

— Om påstanden er rett eller gal skal jeg ikke ha noen sterk mening om, sier Auglend. Men politimesteren er enig i at å fjerne narkomane fra parken ikke er noen løsning.

Vil ikke rydde parken

— Vi kunne relativt raskt ryddet parken i dag også. Men hva så? Disse menneskene blir ikke stoffri av den grunn. Politimester Oskar Hordnes ryddet parken en gang på slutten av 80-tallet. Da spredde brukerne seg rundt i byen. Etter hvert som innsatsen fra politiet ble redusert, vendte de tilbake. Erfaringene frister ikke til gjentagelse, sier han.

Auglend peker på at politiet steller med symptomene, og at skal man gjøre noe med de bakenforliggende årsaker så er det helt andre offentlige etater enn politiet som har hovedansvaret.

— Vi ser det ikke som vår oppgave å løpe etter slitne brukere og grave i lommene deres for å finne stoff.

Ragnar Auglend vil likevel ikke være med på at de ikke følger med på hva som skjer i Nygårdsparken.

— Vi følger godt med. Men vi har valgt å prioritere å demme opp for nyrekruttering til miljøet og de deler av klientellet som finansierer eget forbruk gjennom å selge til mindreårige, sier han.

Sier nei til sprøyterom

Det er trolig flertall i Bergen for sprøyterom der narkomane kan få sprøyter og hjelp til å sette dem om det trengs. Politiet er imidlertid mot tiltaket, og har blant annet begrunnet det med at kjøp, salg og bruk av narkotika er straffbart.

— Hva er forskjellen på et sprøyterom og en park der brukere og selgere stort sett får holde på i fred for politiet?

— Jeg vil si at det ikke kan stilles opp mot hverandre slik. Sprøyterom åpner prinsipielt for en straffbar virksomhet og anses i politiet som en form for legalisering. Men jeg ser poenget. Sprøyterom kan gi bedre kontroll med overdoser og infeksjoner, og kan gjøre tilværelsen bedre for noen, sier han.

Han påpeker også at politiets syn på sprøyterom ikke er statisk.

— Når dette blir tatt opp politisk, er det mulig vi vil gjøre en ny vurdering.

Naiv narkopolitikk

— Hva synes du om resultatene av narkotikapolitikken i Norge?

— Selv om alle har hatt de mest idealistiske forsetter, har vi ikke lykkes særlig godt. Årsaken er blant annet kapasitetsproblemer. Behovene har vært mye større enn man har regnet med.

Han gir et eksempel på hvor stor avstanden kan være mellom mål og realiteter: Inntil 1970 gjorde løsgjengerloven det straffbart å vise seg beruset på offentlig sted. Da opphevet man forbudet med begrunnelsen at alkoholister skulle få behandling, ikke sendes i drukkenskapsarresten.

— I 2007 er fortsatt drukkenskapsarresten den viktigste arena for avrusning. Årsaken er at det politisk sett ikke er blitt prioritert. Det er et ressursspørsmål. Jeg forstår at man ikke kan oppfylle alle krav til rusomsorgen. Pengesekken setter grenser.

— Noen mener at det er fullstendig naivt å tro at man kan løse narkotikaproblemet. Hva mener du?

— Jeg kan langt på vei slutte meg til det. Men man kan greie å oppnå en god del.