De beroligende ordene kommer fra konsulent Svein Svendsen hos skadedyrsbekjemperne Actum Norge. Selv om antall synlige rotter har økt dramatisk i området rundt Jonsvollskvartalet, tror han det totale antallet rotter her i byen er som før.

— Problemet er at hvis man fordriver rottene fra ett område, slik som i Jonsvollskvartalet, driver man dem opp i dagen. Frem til de har etablert seg på nytt, vil de vandre rundt og være synlige på bakkenivå, sier Svendsen til BT.

- Har lyst å flytte

Noen som siste tiden har fått merke den tiltagende rotteplagen, er samboerparet Jens Veberg og Lisbeth Jørgensen i Nedre Gartnergaten.

— Vi har mest lyst å flytte herfra. Det er synd, for vi liker oss veldig godt her. Men nå har rottene klart å gnage seg inn til oss, og det er ikke noe trivelig, sier de to til BT.

I bunnen av kjøkkenskapet flyter det med glava og rottelort. Bakerst kan man skimte hullet i veggen, hvor rottene har gnagd seg gjennom isolasjonen. På badet er det ingen synlige spor av rottene, men den vonde lukten av døde rotter slår imot oss i det vi åpner døren.

— Lukten er så ille at vi må advare alle gjester som kommer, før de bruker badet, sier samboerparet, som understreker at husverten har tatt problemet på alvor og ikke kan klandres for rotteplagen.

- Må endre bosskulturen

En huseier i området, som ønsker å være anonym, mener både Bergen kommune og bergenserne bør ta seg selv i nakken for å få bukt med rotteproblemet.

— Vi må gjøre noe med folks bosskultur. Det flyter jo i søppel her nede. Folk kaster fra seg gatekjøkkenmat på gaten, slik at det blir liggende til rottene, sier hun.

— Utespisingen om kveldene gjør at rottene har et paradis oppe på bakken, sier Svein Svendsen i Actum.

Han tror likevel ikke det er grunn til overdreven bekymring for rotteplagen.

— Nå er folk bevisst på problemet, og da løser det seg som regel etter litt tid, sier han.

- Aldri blitt angrepet

Så er spørsmålet: Bør man være redd de ekle små brune krypene? Hvem har vel ikke hørt historien fra gamle dager om den kattestore skipsrotten som ble trengt opp i et hjørne, og i ren desperasjon gikk rett i strupen på den voksne karen som sperret veien?

Svein Svendsen har hørt den, men mener skrekkhistorien trygt kan avkreftes som en skrøne.

— Den historien der har gått i mange år., og stammer sikkert fra samme mann Men nå har jeg jobbet med dette i 16 år uten noen gang å bli angrepet - og jeg har trengt rotter opp i et hjørne mange ganger, sier Svendsen.