«Er du en sånn jævla homo», «Det er ikke halloween før oktober!». «Å, lesber, hehe, vil dere ha med en tredje?» er noen av kommentarene homofile Bergens Tidende har vært i kontakt med, får slengt etter seg.

— Noen folk er lite tolerante og det er mye barnslig drittslenging utenfor Fincken, forteller Weldehanna.

Hun jobber som bartender og mener trakasseringen skjer når folk drikker.

— Noen opplever trusler på vei hjem fra byen, gjerne på oppsamlingsplasser av fulle folk, sier hun.

Hun får støtte av Tor Andreas Bremnes (26) i Skeiv Ungdom.

Han mener Torget er et av de mest utsatte områdene.

— I stedet for å vise at man er glad og forelsket, føler man at man tar en sjanse ved å vise at man er homofil, forteller han.

Ønsker flere anmeldelser

Mandag starter en landsomfattende kampanje for å få flere til å anmelde hatkriminalitet mot homofile. Det er Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH) som står bak. Kampanjen blir synlig på utesteder, nettsider og i media.

— Vårt slagord er «finn deg ikke i det». Vi mener at alle har rett til å vise hvem de er glad i, uansett kjønn. Homofile skal føle at de kan leie kjæresten sin i sentrum på nattetid uten problemer, sier Oddvar Thorbjørnsen, juridisk rådgiver i LLH.

LLH frykter at homofile ikke anmelder hatkriminalitet, deriblant vold og sjikane. I 2009 ble det registrert 36 anmeldelser av hatkriminalitet mot homofile i Norge. I Sverige var det 1060 anmeldelser samme år.

— Jeg tror ingenting på at forholdene i Sverige er så mye verre enn hos oss. Jeg tror bare terskelen for å anmelde i Norge er høy. Mange tenker at de må tåle trakassering, fordi de er annerledes. Slik skal det ikke være, sier Thorbjørnsen.

Tør ikke kysse

Bremnes i Skeiv Ungdom opplevde to overfall i 2006. Tidligere i år opplevde han at fire-fem gutter omringet ham og kalte ham «jævla homo».

— De ville at jeg skulle bli provosert, men jeg gadd ikke å gi dem den tilfredsstillelsen. Jeg visste at de var ute etter bråk. Det er slike kommentarer som gjør at man kan føle seg utrygg i sentrum, sier han.

Etter at han fikk seg kjæreste, føler han seg tryggere i sentrum.

— Det er godt å være to og slippe å gå alene, sier han.

I stedet for å være glad og forelsket, får man en følelse av å ta en sjanse. Tor Andreas Bremnes

I mai i år ble Magnus Stensaker (22) overfalt og banket opp i Byparken på vei til nattbussen. Da hadde han nettopp gått fra utestedet Fincken. Han fortalte da til Bergens Tidende at han mente dette skyldtes hans legning.

— Det er forferdelig at noen tror at vi har valgt å være homofile. Det er mennesker med slike holdninger som utøver vold, sier han.

Han føler seg ikke trygg i Bergen.

— Jeg ville aldri kysset eller leiet en gutt i sentrum på nattetid, sier han.

Dette semesteret bor han i London. Her føler han at folk er mer tolerante.

— Jeg føler meg mye tryggere her. Her har jeg leiet en annen gutt på gaten og ingen sa noe. Hjemme ville noen kommentert det, sier han.

Muntlig trakassering

Weldehanna på Fincken har hørt flere historier om lesbiske jenter og par som opplever både psykisk trakassering og fysisk vold.

— Spesielt jenter som kanskje har et maskulint uttrykk, sier hun.

Selv har hun ikke opplevd vold, men mener at muntlig trakassering også er alvorlig.

— Hvorfor i all verden skal man la dette passere? Det er jo trakassering når man må moderere oppførselen sin og ikke kan være den man er, sier hun.

Juridisk rådgiver Thorbjørnsen tror flere anmeldelser kan føre til at politiet bruker mer ressurser på hatkriminalitet.

— Vi forstår at ikke alle anmeldelser kan etterforskes, men både vi og politiet er opptatt av å avdekke hvor stort problemet er, sier han.

- Vanskelig å avdekke

Politiet tror homofile vegrer seg for å anmelde sjikane og vold. – Jeg tror det skjuler seg mørke­tall for hatkriminalitet, sier politibetjent Carl Christian Hamre.

Bengt Angeltvedt, leder for patruljeseksjonen ved Bergen Sentrum politistasjon tror at det kan være vanskelig for den fornærmede å oppgi at de tror deres seksuelle legning er årsak til vold og sjikane.

—  For å avdekke denne typen vold, er vi avhengig av at den fornærmede oppgir det som årsak, eller at vedkommende som avhører de involverte, fanger opp at det dreier seg om hatkriminalitet, sier han.

Ole-Fredrik Einarsen, seniorrådgiver i Likestillings- og diskrimineringsombudet tror også at det er vanskelig for homofile å fortelle politiet om hatkriminalitet.

— Derfor tror jeg det er viktig at politiet kurses i hvordan de skal fange opp akkurat dette. Mange homofile lever gjerne skjult eller halvt skjult. Derfor kan denne typen kriminalitet være vanskelig å snakke om. Vedkommende er i en sårbar situasjon, og politiet må vite hvordan de skal finne ut at saken dreier seg om kriminalitet på grunn av legning, sier han.

Mørketall

Einarsen mener det er viktig å anmelde alle former for kriminalitet, også tilrop.

—  Det handler om at vi ønsker oss et tolerant samfunn og at man ikke skal finne seg i å få slengt bemerkninger etter seg, sier han.

Fra 2009 og frem til i dag har det vært seks anmeldelser av hatkriminalitet mot homofile i Bergen, men politiet tror det kan være mørketall.

— Jeg tror det skjuler seg mørketall for hatkriminalitet i voldsstatistikken, sier politibetjent Carl Christian Hamre. Han besøker ofte utesteder i helgene som prosjektkoordinator for Stopp i tide.

Politiinspektør Sidsel Isachsen sier det er vanskelig å vite når sakene faktisk dreier seg om hatkriminalitet.

—  Vi kan tenke oss at det er mørketall, men størrelsen på dette er vanskelig for oss å vite. Det er gjennom forklaringer fra vitner vi avdekker om det er et hatelement i gjerningen. Straffesaker som involverer personer med seksuell legning, har ikke alltid et hatelement som motivasjon, sier hun.

Politiet ønsker at flere skal anmelde slike forhold og oppgi hvis deres legning er årsaken til kriminalitet.

I en artikkelserie setter Bergens Tidende søkelys på volden i Bergen.
MÅ MODERERE SEG: - I stedet for å vise at man er glad og forelsket, føler man at man tar en sjanse ved å vise at man er homofil, forteller Tor Andreas Bremnes (26) i Skeiv Ungdom.
Ørjan Deiz
Slik så Magnus Stensaker (22) ut etter overfallet
Seks måneder etter overfallet, kan man fremdeles se arrene etter voldsepisoden hos Magnus Stensaker. – Jeg føler meg ikke trygg i Bergen lengre, sier han. Han tror han ble utsatt for vold på grunn av sin legningen sin i mai i år.