I Oslo tingrett har Sadi Bugingo i ettermiddag startet sin forklaring.

Han er tiltalt for drap eller medvirkning til drap på over 2000 mennesker under folkemordet i Rwanda, 1994.

I virkeligheten ble han selv truet til å betale beskyttelsespenger for at ikke tutsivenner skulle dø, ifølge ham selv.

Bugingo har bodd i Bergen fra 2001 inntil i fjor, da han ble pågrepet og varetektsfengslet.

— Truet med våpen

Dagen etter at folkemordet i Rwanda begynte, ble Bugingo ifølge seg selv oppsøkt av militsgruppen interahamwe.

Bugingo er tiltalt for å ha vært med og ledet militsen.

Ifølge ham selv er det feil.

— Interahamwe kom og sa at jeg skulle være med til lederen deres, Cyasa. De hadde våpen, så jeg måtte bli med, forklarte Bugingo i Oslo tingrett.

Hos militslederen ble han fortalt at han kjente til at det var mennesker hjemme i huset til Bugingos bror, og at han fikk to valg: Enten å betale en stor sum penger - eller at de ble drept.

- Måtte betale

Bugingo sier han spurte flere ganger hvorfor han skulle betale eller hvorfor noen skulle dø.

— Da skjønte jeg at jeg ikke kunne spørre mer. Jeg spurte hvor mye penger. Han begynte med tre millioner. Til slutt ble vi enige om to millioner franc, sa Bugingo.

Han betalte 800.000 i beskyttelsespenger, penger han hadde, mot å skylde resten, ifølge seg selv.

Dette er Bugingos egne argumenter for hvorfor han er uskyldig:

  • Selv om han selv er hutu, er hans kone tutsi. Flere av de beste vennene hans er tutsier.
  • Han ble truet til å betale to millioner rwandiske franc - en stor sum - beskyttelsespenger til interahamwe-militsen, som er regnet som hovedaktøren bak folkemordet.
  • Flere tutsier overlevde på grunn av hjelp fra Bugingo.
  • Og av de tre åstedene han er tiltalt for drap ved, var han bare til stede ved ett av dem. Og her var han i bakgrunnen, ifølge forsvareren, Harald Stabell.
  • Vi kommer tilbake til åstedene når han forklarer seg videre, men det sentrale er at han heller ikke ved det åstedet hadde noen rolle, sier Stabell.

Reddet liv

Han sier det også blir sentralt for forsvaret at Bugingo reddet flere tutsiers liv ved å gjemme dem. Dette bestrider heller ikke påtalemyndigheten. Flere vitner har forklart til BT at de er i live takket være Bugingo.

I 2007 ble Bugingo dømt til livstidsstraff av en lokal domstol i Kibungo. Domstolen er en såkallet gacaca-domstol, opprettet som folkedomstoler i etterkant av folkemordet. De er nå avviklet.

— Det var en rettssak der Bugingo selv ikke var tilstede. Vi mener at retten her ikke kan legge en slik dom til grunn, sier Stabell.

Militsleder skal vitne

Militslederen Cyasa er blant dem som skal føres som vitne på videolink fra Rwanda. Hans virkelige navn er Emmanuel Habimana, og sitter i dag i fengselet i Kibungo, øst i Rwanda.

Han ble dømt til livstidsstraff av en lokal rett. BT forsøkte i fjor å intervjue ham, men fikk ikke tillatelse av fengselsdirektøren ved fengselet i Kibungo.

Rwandiske vitner har til BT også knyttet Cyasa direkte til Sadi Bugingo. Interahamwe var militsgruppen som er regnet som den største aktøren bak folkemordet, med støtte fra regjeringshæren og politiet.

VARETEKT: 47-åringen, her med forsvarer Harald Stabel, er siktet for folkemord av Kripos.
Håvard Bjelland