Mannen som skal ha befølt en skolejente på Flaktveit tirsdag ettermiddag er fremdeles på frifot. I mellomtiden er mange barn og foreldre engstelige. Barnepsykolog Magne Raundalen oppfordrer foreldre til å være ærlige.

— Det som er helt sikkert er at det er nytteløst å forsøke å skjule noe for barn. Da vil de forsøke å dykke ned i det hemmelige, slår han fast.

— Det er urettferdig at barn skal gå rundt og være redde når de ikke trenger være det, fordi vi voksne ikke har forklart dem hva som skjer, sier Jon-Håkon Schultz. Han er seniorforsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

— Sørg heller for å være den som gir informasjonen til barnet ditt. De vil uansett snappe det opp et sted. Hvis de ikke får hjelp av voksne til å rydde opp i informasjonen, blir de gående alene med det og så får de det fra jevnaldrende og rykter i stedet. Vi vet at den slags informasjon bare gjør det verre enn det er.

Snakk med barna

I forbindelse med den såkalte «Lommemann»-saken laget Raundalen og Jon-Håkon Schultz en veileder for hvordan man best kan snakke med barn om seksuelle overgrep. Der anbefales blant annet:

  • Vær lydhøre overfor hva barnet får med seg fra nyhetene, og spør hva det lurer på.
  • Gi svar på det barnet spør om, men vær oppmerksom på at både seksualitet generelt og seksuelle overgrep er vanskelige begreper for barn.
  • Advare barnet mot å ta imot noe fra fremmede eller bli med ukjente som lokker dem.
  • Vær oppmerksom på at noen barn selv kan være utsatt for krenkelser fra en voksen. Det er viktig å påpeke at ingen barn skal måtte gå alene med vanskelige minner.

— Gjør barn trygge

Raundalen legger til at når politiet og mediene nå har gått ut med at det dreier seg om et seksuelt overgrep i Flaktveit-saken, bør barn som lurer få en forklaring på hva et seksuelt overgrep er.

— Men det er viktig å tenke at jenten, klassen til jenten, de andre barna på skolen og andre barn i Bergen har forskjellig behov for informasjon. Uansett må man si nok til at barna føler seg trygge, sier Jon-Håkon Schultz.

Schultz sier det hviler et stort ansvar på skolen jenten går på, og at det er viktig at skolen tar dette på alvor. Han anbefaler lærerne å snakke åpent med barna om det som har skjedd.

— Man må være i forkant og sjekke hva barna har fått med seg og hjelpe dem til å bli trygge. Man må ikke la være å snakke om det. Det er også viktig å hele tiden formidle hva politiet gjør. Det er trygghetsskapende. Det er trygt når man er liten å få vite at politiet jobber døgnet rundt for å finne ut av det. At barna ikke trenger å være redde lenger.

Ryddehjelp for barna

Raundalen og Schultz har skrevet en bok med tittelen ”Kan vi snakke med barn om alt?” Der tar de for seg ulike temaer og forklarer hvordan man kan ordlegge seg riktig og hvordan man skal gå frem.

— Jeg bruker å si at du som voksen må være barnets ryddehjelp. Barn får med seg ting og legger det sammen på sin måte. Men fordi de mangler livserfaring kan de lage feil konklusjoner, sier Schultz.

Schultz sier at det er voksnes jobb å sette sammen informasjon sammen med barnet, sørge for å oppklare feil og korrigere konklusjoner barnet har trukket på egenhånd.

— Man skal snakke med dem for å dempe angstnivået og skape trygghet. Som å si at politiet nå jobber ekstra hardt med å finne ut av dette slik at vi skal være trygge. Og ser de at politiet kjører rundt, er det fordi de skal passe på dem.

— Voksne må også hjelpe barn til å forstå at de må være påpasselig og at rådene politiet gir, som å gå flere sammen og rope dersom det skjer noe, hjelper dem til å ta kontroll og påvirke sin egen situasjon. Det viktigste er å gjør barna trygge.

GJØR BARNA TRYGGE: Jon-Håkon Schultz, som er seniorforsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress sier det er viktig å være åpen og gjøre barna trygge.
Privat