Hvis biolog Even Nordø og hans medsammensvorne i naturvernutvalget i Bergen Turlag får bestemme, blir det ingen flere traktorveier i skogfeltene på Fløyen, Sandviksfjellet eller i Våkendalen/Isdalen. Nordø fikk bakoversveis da han for en tid siden kom over kommunale plankart der det er tegnet inn en rekke nye skogsveier i de populære turområdene. Han er minst like kritisk til mye av den hogsten som foregår i byfjellsområdene.

Spennende skog

— Hogg minst mulig. La skogen få vokse seg gammel. Det er først da den begynner å bli spennende, gi glede og naturopplevelser for ung og gammel, sier Even Nordø, og tar BTs medarbeidere med inn i tjukkeste granskauen øverst i Skredderdalen for å vise hva han sikter til:

— Se her, fjærmoser, sigdmoser, etasjemoser, bjørnemoser. Ulike arter av skjegglav har også begynt å etablere seg på de eldre grantrærne. Og her har hakkespetten vært, sier Nordø entusiastisk, og peker på en veltet gran som bukket under i konkurransen om lyset i den tette skogen. Det er hva læreren, som underviser i biologi på Stend, kaller naturlig uttynning av vegetasjonen.

Og naturens eget kretsløp er langt å foretrekke fremfor maskinell skogsdrift med tilhørende traktorveibygging, mener Nordø.

Sats på hest!

— Mener dere at all skogdrift på Byfjellene skal opphøre?

— Nei, tynning av ungskog kan være påkrevd noen steder, men den eldre skogen må få stå i fred av hensyn til naturopplevelsene og det rike dyre- og plantelivet, sier Nordø. Naturvernutvalget i Turlaget mener dessuten at Bergens Skog- og Træplantingsselskap bør satse på hest når uttak av tømmer er påkrevd.

— Hesten er smidig og skåner terrenget. Dessuten er den billigere i drift, sier Nordø.

Flatehogst håper Nordø og Turlaget de slipper å se mer av i Byfjellsområdene. - Slik hogst skaper arr i terrenget det tar flere tiår å reparere. Den tette krattskogen som gror opp etter flatehogst kan gjøre terrenget helt utilgjengelig som rekreasjonsområde, sier Nordø, og tenker med gru tilbake på vindfallhogsten i Skredderdalen og Isdalen i 1994.

Snaddermat

— Men det er vel nødvendig å rydde opp i områder der storm og orkaner har herjet vilt med granskogen?

— I noen tilfeller kan det kanskje være nødvendig, men stort sett er det best å la naturen selv gjøre jobben. Nedbrytingsprosessen gir snaddermat til insekter og fugler, det blir mer lys og frigjort næringssalter som kan gi grobunn for nye trær. Blandingsskog med innslag av løvtrær gir større dyreliv og frodigere skogsbunnvegetasjon, sier Nordø. Han snakker seg fort varm om fuglearter på Byfjellene som er avhengig av gammelt og dødt trevirke, for eksempel Hvitryggspett.

Heller dyr enn joggere

Han håper Skog- og Treplantingsselskapet holder seg til egne vedtekter om at det bare skal hogges trær «når dette er ønskelig for parkens skjøtsel eller for å fremme den landskapelige skjønnhet».

— Men nye skogsveier kan jo føre flere turgåere bort fra de mest trafikkerte veiene og ut i ukjent og spennende terreng?

— Byfjellene har et stort nettverk av veier og stier allerede. Selv om mange joggere ønsker skogsveier velkommen, er vi mange som fortsatt vil ha dyreliv i naturparken. Da tåler vi ikke mange flere inngrep i skogen vår, sier Nordø, som etterlyser mer debatt om forvaltningen av naturområdene Bergen by er velsignet med.

- Traktorveier er påkrevd

Skogmester Axel Ingvaldsen i Bergens Skog- og Træplantingsselskap bekrefter at det foreligger utkast til planer om å anlegge nye skogsveier i noen områder på Byfjellene, blant annet i Isdalen-Våkendalen og et par kortere strekninger på Fløyen og øverst i Skredderdalen.

— Skal vi drive med skjøtsel og hogst, må vi anlegge noen traktorveier ut i terrenget. Å satse på hest for å hente ut tømmer, er helt urealistisk. Nordø og vennene hans er hjertelig velkommen til å prøve, smiler Ingvaldsen. Han understreker at mye gjenstår før skogsmaskinene eventuelt eter seg vei innover i enkelte av de største granfeltene.

— Det blir en lang prosess med høringsrunder der «alle» får si sin mening. Og så skal vi finne finansiering, sier Ingvaldsen.

Engasjerte turgåere

Skogmesteren har ingenting imot debatt om forvaltningen av skogen og naturen på Byfjellene. - Når vi er ute i felten møter vi mange engasjerte mennesker med sterke meninger om hva vi bør gå løs på, sier Ingvaldsen.

— Oftest blir vi bedt av turgåere om å fjerne trær som er veltet, altså de samme trærne som Nordø og hans meningsfeller mener skal ligge og råtne av hensyn til naturopplevelsene, sier Ingvaldsen. Han mener det grenser til naturromantikk å la alle trær vokse til «evig tid».

Skogselskapet forvalter faktisk den aller største skogeiendommen i hele Hordaland.

— Tjener dere penger på skogdriften?

— Nei, ikke i dagens situasjon. Det ligger ikke økonomiske motiver bak driften. Vi driver skjøtsel av skogen for å fremme landskapsmessige verdier. Og tilveksten er uansett langt større enn det vi klarer å ta ut med de ressursene vi rår over.

En komité er for tiden i full sving med å utarbeide en konkret strategi for den fremtidige skogdriften i naturparken, inkludert behovet for nye skogsveier. I komitéen sitter foruten Ingvaldsen, også skogbrukssjefen i Bergen kommune, en landskapsarkitekt og en representant for Fylkesmannens miljøvernavdeling.

LA SKOGEN LEVE! Even Nordø på utflukt i Skredderdalen. Nordø og naturvernutvalget i Bergen Turlag håper dalen blir skånet for mer hogst og flere skogsveier.
Foto: Ørjan Deisz