Stiftsdirektør Helge Taranrød i Bjørgvin bispedømme er likevel ikke overrasket over at frikirkene i Bergen samler flere mennesker til gudstjenester på søndagene enn det man opplever i de 31 kirkene rundt om i byen.

— Men Den norske kirke har et helt annet oppdrag som folkekirke enn de andre trossamfunnene har, hevder han.

Til stede lokalt

I går viste en reportasje i Bergens Tidende at de 15 største frikirkene samler langt flere mennesker til gudstjenester på søndager enn Statskirken. Mens Den norske kirke gjennomsnittlig har cirka 3000 mennesker i sine benkerader en ganske alminnelig søndag, har trossamfunnene utenfor Den norske kirke en oppslutning på nær 5000 mennesker på sine gudstjenester.

— De fleste frikirkesamfunn har én menighet, som samler medlemmene under samme tak enten de bor i Åsane eller Fana. Den norske kirke skal derimot være i alles nærmiljø, og drive sitt arbeid lokalt. Derfor finnes det vel 30 kirker rundt om i Bergen, sier Taranrød.

Bred basis

Den norske kirkes brede basis omfatter langt mer enn gudstjenester på søndager. Dåp, gravferd, konfirmasjon, et voksende barne- og ungdomsarbeid og en gledelig utvikling i skole/kirkesamarbeidet er eksempler på Kirken brede basis. I siste instans danner det grunnlaget for mye av tilslutningen til frikirkene, mener han.

— Vi skulle gjerne hatt flere profilerte og spissede forsamlinger i Den norske kirke, slik vi ser det i frikirkelandskapet. Det er en utfordring for Den norske kirke å utvikle flere profilerte menigheter. Derfor er det gledelig at også stat/kirkeutvalget legger opp til et menighetsliv med mer variasjon og ulik profilering enn det vi ser i Kirken i dag, sier stiftsdirektør Helge Taranrød i Bjørgvin bispedømme.