Erik Andersen ble av to rettsinstanser i 2010 dømt til forvaringsstraff.

— Det er en straffereaksjon som er styrt av at enkelte lovbrytere oppfattes som farlige for samfunnet, sier jusprofessor Jørn Jacobsen, som har strafferett og straffeprosess som spesialfelt.

Forvaring har fra 2002 avløst det som tidligere hetsikring. Andersen ble av Borgarting lagmannsrett dømt til ti års forvaring med en minstetid på syv år.

Som ventet

30. juni i år er datoen Andersen for første gang kan be seg løslatt siden han mottok dommen. At han nå har sendt en begjæring om at han vil løslates når minstetiden er over, er ingen overraskelse, ifølge jus-professoren.

— Det er ikke noe oppsiktsvekkende ved dette. Det ligger i sakens natur at de fleste ønsker å bli ferdig med straffereaksjonen så snart som mulig, sier Jacobsen.

Sakkyndige skal vurdere

Det er tingretten som skal behandle spørsmålet om hvorvidt Andersen skal prøveløslates. Det er oppnevnt to sakkyndige psykiatere, som skal ta stilling til hvorvidt Andersen kan løslates.

— Det ligger i logikken til forvaring som straffereaksjon at man skal løslates når faren for samfunnet ikke lenger er tilstede, sier Jacobsen.Det er strenge kriterier for at noen skal idømmes en forvaringsdom. Dermed må det typisk sett foreligge en klar rehabilitering før prøveløslatelse blir aktuelt.

— Domstolen forsøker å skaffe seg det nødvendige grunnlaget for å vurdere om faregraden ved å slippe vedkommende ut i samfunnet igjen er tilstrekkelig redusert. Hvis det kan dokumenteres at grunnlaget for fare er borte, er det ingen grunn til å opprettholde reaksjonen, sier Jacobsen.

Strenge restriksjoner

Han forklarer at prøvetiden, dersom søknaden innvilges, kan settes til mellom ett og fem år. Hvis man begår nye lovbrudd eller bryter vilkårene for prøveløslatelsen i denne perioden, kan resultatet bli gjeninnsettelse.

— Dommeren har ganske stor grad av frihet til å bestemme hva disse vilkårene skal være. Det kan for eksempel være meldeplikt, og restriksjoner på hvor man kan oppholde seg, sier Jacobsen.

Erik Andersen selv ønsker ikke å la seg intervjue om saken, opplyser direktør Knut Bjarkeid ved Ila fengsel.

108 av 200 løslatt

Ved inngangen av 2013 var 200 personer, 193 menn og7 kvinner, blitt idømt forvaringsstraff siden forvaringsinstituttet ble innført.

Pr. 2. januar i fjor var 108 av disse løslatt fra forvaring.

Det viser enoversikt utarbeidet av forskningsleder Berit Johnsen ved Kriminalomsorgens Utdanningssenter(KRUS).

— Slik som rettspraksis har befestet seg, er det en grunnholdning at man hele tiden skal jobbe for løslatelse på et tidspunkt. De skal ut og det er et viktig poeng, sa Johnsen til Aftenposten i fjor høst.

20 prosent fikk tilbakefall

IfølgeJohnsen synes andelsen som får tilbakefall til ny kriminalitet ved løslatelse å være lik blantforvaringsdømte og domfelte som får tidsbestemt straff.

Johnsenviser til en nordisk studie fra 2005, som viste attilbakefallsprosenten hos alle løslatte fra fengselsdom i Norge utgjorde 20prosent etter en toårig oppfølgingsperiode.

«Tilbakefallsprosentenhos løslatte fra forvaring, slik den er beregnet idenne studien, er 20,4 prosent (22 av 108 når de som får ny dom under prøveløslatelsesperiodeninkluderes)», heter det i Johnsens studie.