Forskerne ved Universitetet i Bergen mener det ikke er grunn til å tro at utslippene fra fabrikken har gitt skader på barna i nabolaget. Undersøkelsen tar for seg alle de 710 barna som er født i Strusshamn etter 1970.

Fikk kjempebot

Politiet startet etterforskning mot Waardals etter at bedriften slapp ut store mengder sinkkromat for tre år siden. Som BT tidligere har skrevet, fikk bedriften en bot på en million kroner. I tillegg fikk daglig leder og driftsleder ved bedriften forelegg på henholdsvis 40.000 og 25.000 kroner.

Waardals godtok ikke avgjørelsen. Det førte til at boten ble redusert til 150.000 kroner. De personlige foreleggene til ledelsen ble frafalt.

– Det opprinnelige forelegget var nokså høyt. Hvis det hadde vært snakk om en dødsulykke kunne en bot på en million kroner vært passende. I dette tilfellet var det ikke noen umiddelbar livsfare, sier politiadvokat Tore Johan Sørland ved Hordaland politidistrikt.

Han har også lagt en viss vekt på at det har gått lang tid siden utslippet.

Omstridt i årevis

– Var det en feilvurdering å først gi en bot på en million?

– Det er vanskelig å si, for jeg har overtatt saken på et senere tidspunkt. Vi stod overfor en situasjon der vi måtte vurdere om vi skulle ta saken til retten. Etter å ha konferert med Økokrim kom vi til at det var grunnlag for å justere ned beløpet. Det viste seg også at det personlige ansvaret var begrenset, slik at det ikke var grunnlag for forelegg til ledelsen, sier Sørland.

Bedriften har i årevis vært omstridt i nærmiljøet i Marikoven. Utslippet for tre år siden førte til at politikerne ba Universitetet i Bergen om en helseundersøkelse.

Professor Bente Moen ved seksjon for arbeidsmedisin har undersøkt misdannelser, dødfødsler og fødselsvekt blant barna i området rundt fabrikken. Hun konkluderer med at det ikke finnes noen grunn til å tro at utslippene av krom har ført til skader.

Anbefaler undersøkelser

Hun mener det er lite trolig at folk i nabolaget har fått kreft som følge av utslipp, men mener likevel at en kreftundersøkelse kan være på sin plass – for å fjerne all tvil.

«Det anbefales å utføre mer systematiske undersøkelser av jord og det marine liv rundt fabrikken, slik at befolkningen rundt kan vite om det er trygt å spise skalldyr og fisk fanget i dette området, samt sine egne dyrkede bær», heter det i rapporten.

Waardals AS har akseptert forelegget på 150.000 kroner, men erkjenner ikke straffskyld. Ledelsen i bedriften vil ikke uttale seg til Bergens Tidende.

«Waardals AS aksepterer at det var kritikkverdig at det ikke straks ble iverksatt opprydding etter det tekniske uhell som fant sted 9. juli 2003. Waardals AS har hatt en gjennomgang av sine rutiner for å forebygge lignende episoder i fremtiden. Arbeidstilsynet sin eksponering av saken i media samt påtalemyndigheten sine opprinnelige forelegg var etter Waardals AS sin oppfatning langt utover det som uhellet gav grunnlag for», heter det i en skriftlig uttalelse fra selskapet.

Slik så det ut etter utslippet ved Waardals 9. juli 2003. Dagen etter kom Arbeidstilsynet på inspeksjon. Fabrikken ble umiddelbart stengt.
EIRIK BREKKE