— Det dreier seg om alt fra fysisk tilgjengelighet for blinde eller rullestolbrukere, ekstra studiemateriell som kommer langt ut i semesteret, teleslynge for hørselshemmete til dette eksempelet fra Bergen, sier assisterende generalsekretær i FFO, Jarl Ovesen.

Han mener bestemt at UiB bør strekke seg lengre enn de har gjort i denne saken, og forventer også at de gjør det.

— Lærestedet skal påse at man ikke diskriminerer studenter, påpeker Ovesen.

10. februar i år avgav Stortinget en ny innstilling til universitets- og høyskolelov. Der er funksjonshemmete studenter spesielt nevnt. En enstemmig komité påpekte viktigheten av at funksjonshemmete studenter får tilrettelegging i tilknytning til eksamen og undervisning.

— Dette er et viktig steg i riktig retning. sier Ovesen. Han påpeker at det er mange studenter med funksjonshemninger som kjemper en ensom og evig kamp. Det er store forskjeller på tilretteleggingen fra universitet til universitet, på grunn av runde formuleringer i lovtekstene.

— Vi i FFO ønsker å endre lovtekstene, slik at forskjellene blir mindre, men det gikk ikke komiteen inn for, sier Ovesen.

— Dette er dårlig gjort av Universitetet i Bergen. Det er såpass enkle ting at de bør klare å fikse det, sier Rolf Reikvam (SV), leder i Utdanningskomiteen på Stortinget.

Han sier han «kjenner hele leksa» med at universitetene har lite penger, men at dette ikke er noen unnskyldning.

— Det er så små grep som skal til for at en student får fullført utdanningen sin og ikke gir opp. Loven legger sterke føringer på skolene, dette er noe de skal ta alvorlig, sier Reikvam.