• Det er tilfeldigheter som gjør at politikerskandalene hoper seg opp nå, mener valgforsker Frank Aarebrot.

Henning Warloe, Audun Lysbakken, Trond Birkedal og Helge Solum Larsen er sentrale politikere som de siste månedene har preget avisenes forsider med ulike typer skandaleoppslag. Valgforsker Frank Aarebrot tror tilfeldighetene rår:

— At det akkurat nå hoper seg opp med politikerskandaler, er ikke nødvendigvis et uttrykk for en økning, men mer tilfeldigheter. Ser du på statistisk teori, vil det unormale være at hendelsene kommer med jevne mellomrom. At det hoper seg opp med hendelser er et bevis på at det er tilfeldig.

Mer offensiv presse

PROFESSOR: Frank Aarebrot.
ØRJAN DEISZ

Aarebrot tror ikke noe på at politikere er mer uhederlige i dag enn for 50 år siden.— Dette har mer sammenheng med hvilke normer som gjelder i samfunnet og hvilke normer som gjelder for hva det for legitimt å skrive om. Rett etter krigen ville du anse det å begå utroskap som mer forkastelig, mens det å bruke prostituerte var mindre forkastelig. Selv om begge deler anses som forkastelige i dag, tror jeg nok det å bruke prostituerte anses som mer forkastelig i dag enn å være utro.

- Blir politikerne mer forsiktige når det kommer oppslag om skandaler?

— Man skulle tro at mange skandaler skremmer folk, men det er ingenting som tyder på det.

Maktens beruselse

— Hva tror du er årsaken til at det ikke har en slik effekt?

— Noe handler om maktens beruselse. Politikere kan oppleve seg selv som usårlige. Noe annet handler om det mer allmenne. Politikere, som folk flest, regner ikke med å bli rammet selv. Dersom du går i kiosken og kjøper røyk hver dag, regner du ikke med at du blir ranet selv om du kan lese i avisen at det ofte begås ran i nærheten av kiosker.

Aarebrot tror mediene er blitt mer opptatt av skandaler.

— Disse endringene har sammenheng med tabloidiseringen og personifiseringen. Den henger og sammen med endringen i den politiske journalistikken som startet med Arve Solstads redaktørperiode i Dagbladet. Den kan best illustreres med at man sluttet å si "De" og gikk over til å si "du" i politikken.

Lavere valgdeltakelse

- Hvordan påvirker dette velgernes holdninger til politikerne?

— Velgerne kjenner ikke til statistisk tilfeldighetsteori. Folk flest ser opphopningen og opplever det som en økning, noe som igjen bidrar til politikerforakt.

- Hvorfor skulle dette føre til politikerforakt, når dette egentlig viser at politikerne er som folk flest?

— Dette kan være litt forskjellig fra parti til parti. Når Høyre har valgt en nulltoleranse i forhold til narkotika og vil rydde opp i Nygårdsparken, da skjønner folk flest at det rammer Høyre når en politiker fra det partiet innrømmer å ha brukt narkotika. Da kan det jo lett bli vitset med at Høyre bør starte med å rydde opp i sine egne representanters stortingsleiligheter.

- Hvordan gir politikerforakten seg uttrykk?

— Blir forakten allmenn, fører den til en nedgang i valgdeltakelsen. Et eksempel på dette er valgdeltakelsen under republikanernes nominasjonskamp nå i vinter. I mange stater er den vesentlig lavere enn for fire år siden. Valgeksperter mener dette henger sammen med at kandidatenes støttespillere bruker enorme beløp på fjernsynsreklame som domineres av negativ omtale av motkandidater.

Synspunkter? Diskuter under!

SKANDALE: Audun Lysbakken.
SCANPIX
SKANDALE: Helge Solum Larsen.
SCANPIX