Miljøverner Kurt Oddekalv erklærte full krig mot oppdretterne da han i går startet en internasjonal svertekampanje mot norsk laks. Bakgrunnen er blant annet at han mener næringen selger fisk som inneholder kreftfremkallende stoffer.

I 1999 inngikk næringen og regjeringen en avtale med Oddekalv om å minimere bruken av stoffene diflubenzuron og teflubenzuron, mot at Miljøvernforbundet ikke skulle aksjonere mot norsk oppdrett. Nå bruker flere oppdrettsanlegg disse stoffene i medisineringen mot lakselus, og Oddekalv mener derfor at avtalen er brutt.

— Når mennesker spiser fisk eller skalldyr som har spist for blandet med flubenzuroner dannes det trolig 4-kloranilin i magesekk og tarm. Dette stoffet kan sannsynligvis føre til kreft. Miljøvernforbundet vil derfor fraråde alle å kjøpe eller spise fisk fra oppdrettsanleggene til fiskeriminister Berg-Hansen og andre oppdrettere som bruker flubenzuroner, skriver Oddekalv på sine nettsider.

- Ikke hold i påstandene

Seniorforsker Bjørn Tore Lunestad ved Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) som holder til på Nordnes, har undersøkt 645 tilfeldig utvalgte fisker de siste åtte årene. Fisken er undersøkt på oppdrag fra Mattilsynet nettopp med å tanke på å finne rester etter diflubenzuron og teflubenzuron.

— Vi har ikke funnet noen rester av noen av disse stoffene. Metoden vi bruker er i stand til å påvise en hundredel av den konsentrasjonen man har lov å ha i produkt for salg. Det betyr at hvis det finnes noe i det hele tatt, så er konsentrasjonen under én prosent av det som faktisk er lov, påpeker Lunestad.

Også Toril Attramadal ved Folkehelseinstituttet avviser at laks er kreftfremkallende.

— Vi mener at det ikke er hold i Oddekalvs påstander om at oppdrettslaks er kreftfremkallende. Vi kan ikke si at disse stoffene ikke er kremfremkallende, men den mengden som finnes i fisken man spiser er ikke farlig. Stoffene tas i svært liten grad opp i selve fisken, sier Attramadal, som er divisjonsdirektør på miljømedisin ved Folkehelseinstituttet.

Hun sier at dette er grundig dokumentert i forskningsmiljøene.

— Trygt å spise laks

Det er det internasjonale organet European Agency for the Evaluation of Medicinal Products (EMEA) som fastsetter lovlige restkonsentrasjoner for legemidler i matvarer som går ut til forbrukerne. Det samme systemet gjelder for alle matvareproduserende dyr, ikke bare fisk.

EMEA har vurdert både dilflubenzuron og teflubenzuron og satt grenser for høysete lovlige restkonsentrasjoner i matvarer, såkalte MRL verdier. Stoffene er altså lovlige i bruk til fisk.

Oddekalvs bekymring er at avlusningsstoffene gjør at fisken utvikler et stoff som heter parakloranilin.

— Men ifølge den vitenskapelige litteraturen er ikke parakloranilin et vanlig nedbrytingsprodukt hos fisk. Mindre enn én prosent av difluberzuron vil kunne foreligge som parakloranilin, sier Lunestad.

Han viser til en amerikansk studie der dette stoffet er vurdert.

— Selv om man tar utgangspunkt i den verst tenkelige situasjonen, det vil si at all difluberzuron i fisken blir omdannet til parakloranilin og at konsentrasjonen av stoffet er i området for den høysete tillatte mengden, vil en person på 60 kilo vil likevel kunne spise en god porsjon laks hver eneste dag uten at det gir negativ helseeffekt på grunn av parakloranilin, sier Lunestad.

Selv føler han seg trygg på at fisken han spiser er trygg.

— Men det kontrollsystemet vi har, kombinert med at vi ikke har funnet legemiddelrester i sjømat, mener jeg at vi kan anse sjømaten som trygg. Personlig er jeg ikke bekymret for å spise laks.

Føler du deg trygg på norsk laks?

PRIVAT
FHI