• Det er ikke behov for noen ny HVPU-reform, sier Oscar Eide, fylkesleder i Norsk Forbund for Utviklingshemmede.

Eide sier dette i en kommentar til at Liv Røssland (Frp) i torsdagens BT etterlyste en reform nummer to for utviklingshemmede.

— Bergen har aldri tatt skikkelig konsekvens av den forrige reformen. Tiden er moden for å kaste ut det gamle tankegodset og sette noen nye målsettinger med fokus på de utviklingshemmede, sier han.

- Et skritt tilbake?

Eide mener at kulturen fra det forrige regimet - helsevernet for psykisk utviklingshemmede - i for stor grad har fått overleve i Bergen. Fagfolk i fylkesteamet gikk i sin tid aktivt ut mot HVPU-reformen og tok med seg sin skepsis over i det nye systemet, sier han.

Reformen handlet om å la utviklingshemmede ta del i det «normale» samfunnet. Kravet om en ny reform tolker Eide som et ønske om å ta et skritt tilbake.

— Hva med behovet for nytt regelverk, som for eksempel et permanent lønnstilskudd for utviklingshemmede.

— Dette er allerede godt ivaretatt. Liv Røssland må være dårlig orientert. En ordinær bedrift trenger bare bli godkjent av Aetat, så får den et permanent tilskudd, sier Eide.

Når det gjelder Røsslands påstand om manglende penger fra staten, har den godt hold i faktiske forhold.

Tilskuddet krymper

En oversikt BT har innhentet fra byrådsavdeling for helse og omsorg, viser at Bergen i 2005 fikk totalt 390 millioner kroner i tilskudd for å ivareta kommunens ca. 1100 utviklingshemmede.

De faktiske utgiftene ble 609 millioner, pluss ekstrautgiftene til assistenter i barnehage og skole.

— Vi ser dessuten at statens andel krymper år for år, sier informasjonsrådgiver Ragnhild Øverland Arnesen.

Kommunene får 422.000 kroner i rammetilskudd pr. bruker over 16 år, pluss ekstra tilskudd for ekstra ressurskrevende brukere.

FAKSIMILE: BTs oppslagg om HVPU-reformen torsdag