— Jeg trengte klær, mat og penger til bussen. Dette var den enkleste måten for meg.

Slik forklarer Gitte hvorfor hun begynte å prostituere seg tidlig i tenårene. Hun kaller seg et «mappebarn». De barna barnevernet får henvendelser om, men ikke foretar seg noe med.

Gitte er atypisk. Hun har holdt på i 20 år i bransjen. De fleste holder på i 3-4-5 år. Så gir de seg. Da har de nådd målet sitt, forteller hun. Da snakker hun om «innendørsmarkedet», som er radikalt forskjellig fra markedet utendørs.

— Hva er målet?

— For eksempel å starte sin egen bedrift. Eller skaffe seg en leilighet.

Gitte ramser opp fire-fem grupper kvinner som hun finner mange av innendørs: Alenemødre med dårlig råd, men som gjerne vil kjøpe nye fotballsko til sønnen. Enslige i lavlønnsyrker. Studenter, nyutdannede og arbeidsledige i etableringsfasen. Kvinner på attføring.

- En farlig lov

Gitte har hovedsakelig jobbet i Oslo de siste årene. Men en og annen bergenstur er det blitt for å tjene penger.

Denne gangen er det annerledes. Nå er hun her for å prate.

Når hun snakker på seminaret om prostitusjon på Café Magdalena i dag, så representerer hun Nettverk mot kriminalisering av sex-kjøp. Selv om hun har planer om å slutte, så engasjerer dette henne. Hun har brukt mye tid på å overbevise «makten» om dumskapen i en slik lov. Det er jentene som vil lide, loven kan være direkte farlig for dem den er tenkt å beskytte, mener hun.

— Markedet vil gå under jorden. Det vil tvinge jenter som i dag jobber på institutter ut i isolasjon i leiligheter. Og er man alene, så er man mer utsatt for vold, sier hun, og snakker varmt om samholdet og tilhørigheten på instituttene.

- Kunder redder horer

— For å kunne ta gjestene, må politiet spane på jentene. De må kanskje stille som vitner i rettssaker og stå frem som horer, sier hun.

Minuttet før jenten blir med en kunde i bilen blir også helt annerledes etter et forbud, tror hun. Nå bruker jentene vanligvis ett minutt eller to på å snakke med mennene om blant annet prisen. Da rekker de å se kunden an.

— Hvis kundene blir kriminalisert, så vil flere horer bare hoppe rett inn i bilen. De rekker ikke å se an kunden lenger. Det kan bli farlig.

Hun er redd for konsekvensene for utenlandske prostituerte også. Spesielt de få som blir holdt innestengt, og tvunget til prostitusjon.

— Flere er faktisk blitt reddet av gjester som har varslet politiet. Med denne loven, så tror jeg de får en større sperre mot å ringe politiet.

- Dobbeltlivet det verste

— De som går på gaten, blir utsatt for mye vold. De som jobber på institutter, opplever det sjelden. Selv har jeg ikke vært utsatt for vold én gang på de 10 årene jeg har jobbet inne, sier hun.

Hun forklarer dette dels med at de voldelige kundene ikke tør å gå på institutt fordi det er bedre kontroll der, dels med at jentene hjelper hverandre hvis noe skulle skje.

Det er ikke politikerne Gitte har mest trøbbel med å overbevise.

— De politikerne jeg har snakket med om dette, forstår mer av vår argumentasjon enn kvinnebevegelsen, sier hun.

Gitte vil ikke fortelle så veldig mye om sitt eget liv som prostituert. Men hun forteller at hun for 15 år siden var narkoman. Etter at hun fikk hjelp, har hun holdt seg unna.

— Hva er det verste med denne jobben?

— Det verste er ustabil økonomi og at du må leve et dobbeltliv. Mange får angst. De kan jo ikke fortelle verken naboer, venner eller familien hva de driver med. Du kan aldri svare ærlig når noen spør hva du driver med. Da blir du temmelig isolert.

FARLIG: - Hvis kundene blir kriminalisert, så vil flere horer bare hoppe rett inn i bilen. De rekker ikke å se an kunden lenger. Det kan bli farlig, mener Gitte, prostituert og talskvinne for Nettverk mot kriminalisering av sex-kjøp.<p/>FOTO: HELGE SKODVIN