Han slengte bagen over skulderen og kikket på klokken. Eivind Dahl Thoresen (25) tenkte å gå fra jobben 15 minutter for tidlig.

Sommervikaren ruslet ned Obos-trappene og ut på Hammersborg torg. Kjente regnet mot kinnet, og så for seg glade mennesker, kjæresten og et vennepar de skulle møte på Gladmatfestivalen i Stavanger samme helg.

Da Eivind gikk over Einar Gerhardsens plass gledet han seg til togturen fra Oslo S og helgen som ventet.

Klokken var 15.25.

Husker nesten alt

— Hei, sier bergensstudenten fra sykesengen på Ullevål universitetssykehus.

Tre ganger er 25-åringen blitt operert. Søndag venter en ny operasjon. Eivind har splintskader i bena, i armene, nesten overalt på kroppen. I ansiktet, rett over venstre øyenbryn, er et splintsår.

Morfin demper de verste smertene. Rundt sengen står familien og kjæresten Anne Tine Halvorsen.

Eivind husker det meste fra kaoset.

— Jeg er blitt fortalt at jeg trolig passerte han som gjorde det. Han forlot bilen med sprengstoffet rett ved Obos. Men jeg var opptatt av mobiltelefonen og merket ikke noe som helst rundt meg. Før jeg ble truffet av et enormt smell, sier Eivind.

— Smellet var 20–30 meter foran meg. Flammer kom mot meg, og jeg ble kastet bakover. Da jeg kom til meg selv, reiste jeg meg opp. Jeg så en eldre mann som lå nede. Det så ut som om han hadde mistet hele foten, som om den var revet tvers av. Han ropte om hjelp, og jeg tenkte at jeg må forsøke å hjelpe ham. Men på ansiktsuttrykket hans forsto jeg raskt at noe måtte være alvorlig galt – også med meg. Blod begynte å sprute ut som i en dårlig skrekkfilm, sier Eivind.

Tenkte rasjonelt

En av de aller første som kom til var en kollega fra Obos.

— Han hadde hørt ropene mine. Det første han sa var at «dette har ikke jeg peiling på». Jeg ba ham knyte plagg fra bagen hardt rundt de blodigste stedene. Etterpå har jeg tenkt mye på hvor rasjonelt jeg tross alt var. Det har overrasket meg, sier Eivind.

Flere kom til i kaoset. Klærne ble blodigere, bena nesten ikke synlige. Noen begynte å slå på Eivind for å holde ham bevisst. Andre filmet med mobilkamera.

— Jeg ble ganske forbannet. At de bare filmet, men ikke forsøkte å hjelpe.

Alarmer pep. Ting lå strødd rundt over hele plassen. Så kom politi og deretter ambulanser. Smertene ble mer intense, spesielt da de begynte å klippe i klærne. Lyder begynte å forsvinne. Eivind så mennesker snakke, men hørte bare en pipelyd. Så lå han i ambulansen. I stor fart ble han fraktet til Ullevål universitetssykehus.

— Legene sa jeg var hardt skadet. De ville «åpne meg opp» for å se om jeg hadde indre blødninger. Jeg tenkte at beina mine ville bli borte, at jeg måtte sitte i rullestol. De ga meg medisiner før de begynte å operere, med beskjed om at jeg kanskje ville hallusinere.

Nerveskade

I går var Eivind for første gang ute av sykesengen. Om noen dager kan det bli flere små turer. Et treningsprogram skal styrke fysikken. Han har splintskader overalt, men prognosene er gode.

Bare et sted er det usikkerhet.

— En nerveskade i venstrehånden kan redusere førligheten i tre fingre, men jeg skal kunne bevege dem. Det er ingenting mot hvor ille det kunne ha gått. Jeg er bare glad for å være i live, sier han.

- Hva tenker du om fremtiden?

— Jeg har endret syn på en del. Jeg studerer juss i Bergen, og det medfører et karakterpress, et jag etter de beste jobbene. Slikt er kanskje ikke så viktig lenger. Jeg skal fullføre, men være mye mer sammen med venner og familie. Samhold vil bety veldig mye, sier han.

Stoltenberg på besøk

Torsdag kom statsminister Jens Stoltenberg og hilste på. Eivind har også truffet en av sine hjelpere fra åstedet, og en annen kommer på besøk i dag.

— Det kommer til å bli sterkt. Jeg gru-gleder meg til å møte ham. Håper han er en rolig fyr, ellers vil jeg aldri slutte å gråte, sier Eivind.

— En dag vil jeg tilbake dit. Jeg må finne ut om hvorfor nettopp jeg overlevde, mens folk både foran og bak meg døde, sier Eivind Dahl Thoresen.

Og smiler fra sykesengen.