Han synes problemstillingen Pål Hafstad Thorsen legger frem, virker konstruert.

— Dette har aldri vært et tema at dette er en utfordring eller et problem i bergensskolen. Segregering handler om hvor vi bosetter byen, ikke om at elever kan søke på skoler hvor det er ledig kapasitet, sier Rygg.

Lite utbredt

Han understreker at elevene i prinsippet skal på nærskolen, men at de kan søke plass på skoler som har ledige plasser.

  • Fordi dette er så lite utbredt, har vi ikke hatt noe fokus på det. På de skolene vi har høyere minoritetsandel, er det ting som tilstrekkelige ressurser til forsterket norsk og miljøarbeidere som er viktig, sier Rygg.

Han sier at Bergen ikke er i nærheten av situasjonen i Oslo, hvor det lenge har vært snakk om såkalte «ghettoskoler» med svært høy andel minoritetsspråklige.

  • Forskjellen i Bergen er at vi har minoritetsspråklige i alle bydeler og på de aller fleste skoler. Det er heller ikke planlagt å bygge kommunale boliger i bydeler som har mange kommunale bydeler, sier Rygg.

Mange grunner til å bytte

De fleste ønsker nærhet til skolen, og helst at barna skal kunne gå dit, ifølge Rygg.

  • Fritt skolevalg misforstås ofte, det er altså snakk om kapasitet. Det kan være mange grunner til at foreldre ønsker å bytte skole. Det kan være samlivsbrudd, at de vil fortsette på samme skole etter å ha flyttet eller barn som har opplevd utrygghet rundt skolesituasjonen og vil bytte miljø. Men det er få som benytter seg av det, sier Rygg.
  • Er det aktuelt å være mer restriktive når det gjelder skolebytter?
  • Det blir som å reparere en bil som fungerer, eller gi medisin til en frisk pasient. Her virker det som om Pål Hafstad Thorsen har hentet frem noe fra partiprogrammet uten å realitetsorientere seg i Bergen, sier Rygg.
  • Vi skal gjøre noe i forhold til integrering når det gjelder bosetting, språk og barnehage. Der er vi aktive og kan bli enda bedre, sier Rygg.