ESAs gransking kommer ikke som noen overraskelse på selskapets ledelse.

Administrerende direktør Olav Fjell sier til NTB at han ikke er overrasket over at ESA skal se nærmere på bevilgningen av 181 millioner kroner ekstra i 2008.

— Det er normalt at EFTAs kontrollorgan vurderer denne type statlige utbetalinger, men i vårt tilfelle betaler staten for daglige godsforsendelser og passasjertrafikk som er definert som en samfunnsoppgave, sier Fjell.

Han sitter på interne analyser som viser at selskapet egentlig burde hatt mer penger.

- Turistene er redningen

— Det er turistene som gjør at vi kan løse våre samfunnsoppgaver på en tilfredsstillende måte. Det er her vi tjener pengene som gjort at vi også kan løse de andre oppgavene, sier Fjell.

Han forstår at ESA er opptatt av at selskaper som Hurtigruten ikke skal få utbetalt mer tilskudd enn hva tjenestene staten betaler for, virkelig koster.

— I vårt tilfelle koster de mer enn beløpet vi får etter avtalen som løper fram til 2012, men turisttrafikken i sommermånedene bidrar til at vi likevel kommer i mål, sier Fjell.

Han vil ikke gi noen opplysninger om utviklingen i selskapet, som har mer enn fordoblet sin verdi på Oslo Børs det siste året, men han bekrefter at utviklingen er positiv. Tall for andre kvartal blir lagt fram i august.

Da Hurtigruten var i store økonomiske problemer i 2008, gikk selskapet til staten og ba om mer penger. Nå gransker EFTAs overvåkningsorgan ESA om håndslaget fra staten var ulovlig statsstøtte, skriver Aftenposten.no .

I ytterste konsekvens kan ESAs formelle granskning bety at Hurtigruten må tilbakebetale mer enn 180 millioner kroner, opplyser ESA-president Per Sanderud til Aftenposten.no.

— Hvis vi finner at alle disse 181 millioner kronene er ulovlig statsstøtte, kan de måtte betale tilbake, sier han til Aftenposten.no.

ESA-presidenten understreker at staten har rett til å kjøpe transporttjenester fra Hurtigruten, men ikke til å overkompensere. Staten kan heller ikke subsidiere cruiseferie for norgesglade tyskere.

Sanderud mener det også er lov for staten å sikre at transporten langs kysten opprettholdes dersom Hurtigruten er i akutte økonomiske vansker, et såkalt nødkjøp. Men da burde et nytt anbud for oppdraget om å betjene ruten Bergen-Kirkenes legges ut kort tid etterpå. Det er ikke skjedd.

Fikk ekstrahjelp

ESA vil undersøke om økningen i kompensasjonen norske myndigheter innvilget Hurtigruten i 2008 er i samsvar med EØS-reglene for statsstøtte. I 2004 ga norske myndigheter Hurtigruten en kontrakt for levering av transporttjenester langs norskekysten, fra Bergen til Kirkenes, med utløp 31. desember 2012. Denne kontrakten ble gitt etter en anbudsrunde.

I oktober 2008 økte norske myndigheter kompensasjonen.

— Hurtigruten gikk til staten og sa at de manglet penger. De sa de fikk for lite for tjenesten staten kjøper. Så fikk de høsten 2008 125 millioner kroner i kontanter, så fikk de en lettelse ved at de ikke trengte å bruke 11 men 10 skip i produksjonen. Så har de også fått slippe den generelle Nox-avgiften, sier Sanderud.

Hegnar-investering

Finansavisen-redaktør Trygve Hegnar har etter at Hurtigruten ble reddet kjøpt seg kraftig opp i rederiet. Hans selskap Periscopus eier 26,35 prosent av aksjene i konsernet, og avisredaktøren er også styreformann i selskapet.

Hegnar var ikke umiddelbart tilgjengelig for kommentar onsdag ettermiddag.