ANNE-GRETHE DAHL

Ut stiger flere uniformerte politimenn, en mann i signalgul Trygg Trafikk-vest og gaveoverrekker Atle Hjortland fra Grønneviken Industrier.

— Klasse 7B vet ingenting om at en av jentene i klassen har vunnet årets reflekstegnekonkurranse for elever i barneskolene i Bergen. Vi har med oss refleksbrikker påtrykket vinnertegningen, gaver, boller og brus, hvisker Terje Herfindal fra Bergen sentrum politistasjon, Forebyggende seksjon, idet vi lister oss opp trappen og bortover korridoren.

Ved siste klasseromsdør stanser Herfindal og retter litt på den stramme uniformen sin før han med fast myndighet banker på.

28 par store øyne stirrer på oss. Hva i all verden? Har noen gjort noe galt? Lærer Atle Berge overlater kateteret til Herfindal, som beroliger med at her er det ingen som har gjort noe galt. Tvert imot.

— Blant denne bunken med tegninger er årets vinnertegning. Men jeg vet ikke om det er en fra denne klassen som har tegnet den, sier han hemmelighetsfullt.

Det går et gisp gjennom forsamlingen. Alle ser på hverandre. Politimannen holder frem vinnertegningen. Hvem har tegnet denne? spør han lurt.

— Det er meg, det, sier Rhine Bøasæter spakt og rekker forsiktig opp en hånd.

— Da kan jeg gratulere med at tegningen din er trykket på 6600 refleksbrikker og at alle førsteklassingene i hele Hordaland politidistrikt skal få én hver av den, sier Herfindal og finner frem flere flotte gaver til Rhine.

Men intet hjerte skal blø. Derfor får hele klassen hver sin eksklusive refleksbrikke og hver sin strikkehue maken til Liv Grete Skjelbreid Poirée sin - pluss boller og brus. På en helt vanlig onsdag.

— Rhine! Rhine! Rhine! Klassekameratene roper taktfast. Og Rhine? Hun bare takker og neier og vet ikke riktig hva hun skal si. Men det gjør ikke noe, for det store, stolte smilet sier likevel alt ...