KAREN R. TJERNSHAUGEN HILDE KRISTIN STRAND

I dag dumper svarbrevet ned i postkassen til titusener av unge som har søkt opptak til høyere utdanning. Ifølge sosiologen Pål Veiden ved Høgskolen i Oslo, vil karakterene disse studentene oppnår ikke bare avhenge av hvor hardt de jobber, men også hvilken utdanningsinstitusjon de kommer inn på.

— Karakterene ved høyskoler og universiteter kommer til å bli bedre desto lenger unna Oslo man befinner seg og jo dårligere høyskolen eller universitetet er, hevder Veiden.

UiB vinner på sikt

Bakgrunnen for brannfakkelen er at det ikke lenger stilles krav om at universiteter og høyskoler må bruke eksterne sensorer når de skal sette karakterer.

— Jeg tror vitnemålene fra små høyskoler vil bli mindre verdt, og at det blir mer avgjørende hvilken skole du har studert på. Vi kan få en utvikling som i USA, der alle vet at det er bedre å ha gått på Harvard enn University of Alabama, fremholder sosiologen.

Veiden tror resultatet på kort sikt blir at studenter på universitetene i Bergen, Oslo og Trondheim får dårligere karakterer enn de som går på høyskoler i distriktene. På sikt tror han imidlertid studiestedene som holder igjen får økt status.

Lokal karakterkultur

Veiden mener årsaken til at studiestedene dropper sensorer utenfra er at de ønsker å spare penger.

— Sensur er dyrt. Det koster penger å fly inn sensorer, og det koster penger å holde møter. Resultatet blir at skolene dropper muntlig eksamen og lar være å bruke eksterne sensorer, mener Veiden.

Han spår en utvikling der små og lite attraktive høyskoler gir unaturlig gode karakterer for å trekke til seg flere studenter.

— Ta for eksempel Høgskolen i Alta, for å være litt slem med Nord-Norge. Det sier seg selv at det er dyrt å fly folk dit, og at de ansatte har få fagfeller å diskutere med. Da er det større sjanse for at det får utvikle seg en lokal karakterkultur som ikke samsvarer med karakterene som blir gitt på større studiesteder.

Grelle eksempler

Forskeren serverer disse skrekkeksemplene på hvor urettferdig karaktersettingen kan bli:

  • Veilederen til en hovedfagsstudent på Universitetet i Oslo mente oppgaven fortjente en A. De to eksterne sensorene vurderte oppgaven til en F, som er strykkarakter.
  • På et etterutdanningskurs i pedagogikk på Universitetet i Oslo fikk ingen studenter fra Oslo plass. De ble utkonkurrert av studenter fra distriktshøyskoler med mye bedre karakterer.

Premieres økonomisk

Professorene Edgar Hovland og Frank Aarebrot ved Universitetet i Bergen er enige i hovedsynspunktene til Veiden, selv om de har noen forbehold. Historikeren Edgar Hovland peker på at dagens system gjør at utdanningsinstitusjonene blir premiert økonomisk dersom studentene deres står på eksamen.

— Det er viktig å utveksle sensorer mellom de ulike universitetene og høyskolene. Faren ved bruk av en intern sensor oppstår når premieringssystemet gjør at man ikke klarer å holde fast ved karakternormen. Man kan ikke regne med at alle er like ærlige, sier Hovland.

- Kan være «slemme»

Statsviteren Frank Aarebrot er svært bekymret over utviklingen der universiteter og høyskoler setter karakterer på egne studenter uten kontroll fra eksterne.

— Universiteter med god søkning, som Bergen og Oslo, kan tillate seg å være «slemme» mot sine studenter og gi dem karakterene de fortjener. Mindre høyskoler med lave søkertall vil ikke nødvendigvis følge karakternormen, mener Aarebrot.

Lov om universiteter og høyskoler sier ingenting om hvor mange sensorer man skal bruke eller hvor disse skal komme fra på lavere grad. Når selvstendig arbeid på høyere nivå skal bedømmes, skal det brukes minst en ekstern sensor.

BEKYMRET: Professor Frank Aarebrot liker ikke at enkelte læresteder dropper eksterne sensorer. ARKIVFOTO: JAN M. LILLEBØ