Unni Grønn er leder for kulturminneavdelingen og fungerende riksantikvar i Jørn Holmes feriefravær. Hun forteller at arbeidet med den statlige verneplanen nesten var fullført da bomben eksploderte.

Arbeidet med verneplan for alle statlige eiendommer kom i gang i september 2002, med prosjektet «Statens kulturhistoriske eiendommer».I en kongelig resolusjon fra 2006 stilte regjeringen krav om at alle departement skulle utarbeide landsverneplaner for sine kulturhistorisk viktige eiendommer.— Planarbeidet var godt i gang, og det var allerede enighet om prinsippene i den mellom eier, bruker og Riksantikvaren. For Høyblokken og andre bygg var det laget en nøktern registrering over bygningsmasse og alt innhold, sier Unni Grønn til BT.

- Signalverdi

Riksantikvaren mener Høyblokken har høy kulturell status.

— Både bygg, konstruksjon og funksjonalitet har sin egen signalverdi, og er uttrykk for en bestemt epoke i norsk historie. Høyblokken er et uttrykk for modernismen; for den tiden da verdier som likeverdighet og nøkternhet var svært viktige for Norge, sier Unni Grønn.

- Hva bør man gjøre dersom Høyblokka ikke lar seg berge?

— Vi tenker ikke på det nå. Verneplanen foreligger for store deler av kvartalet, og den slår fast at blokka har stor nasjonal verdi. Nå stiller vi planen i bero, og samarbeider med Statsbygg før vi går videre med den. Aller først må jo politiet frigi Høyblokken, så får vi se hva som skjer.Den kompakte betongmonolitten er synlig fra hele Oslo. Statsministerens kontorer utgjør de to øverste etasjene. I statsapparatet er det allerede diskusjoner om Høyblokkens videre skjebne. Selv fornyingsminister Rigmor Aasrud har sådd tvil om det er mulig å berge det 17 etasjer høye bygget.

Foreløpig stengt

Men foreløpig har Statsbygg bare fått sjekket bæringssystemene til de andre byggene i kvartalet. Der ser konstruksjonene ut til å være uskadde. Høyblokken har Statsbygg ikke kommet inn i ennå.

Departementsråd Ingelin Killengreen i Fornyingsdepartementet har notert seg at diskusjonen går.

— Men vi vet rett og slett ikke hvilken forfatning konstruksjonen er i etter eksplosjonen. Bygget er ikke frigitt ennå, og ingen andre enn politiet og sikringsmannskaper slipper til. Vi må forholde oss til en uviss tidsramme her.

Oslos byrådslederkandidat for Arbeiderpartiet, Rune Gerhardsen, mener diskusjonen om Høyblokken har to dimensjoner.

En er at den må rives, fordi den representerer noe vi ikke orker å ha noe å gjøre med lenger. På den andre siden kan man si at blokken må bevares, fordi den sier litt om styrken i demokratiet vårt. Men jeg mener det er en diskusjon vi bør ta senere.

Byrådslederen håper

Byrådsleder Stian Berger Røssland fra Høyre håper Høyblokken blir stående.

— Det er svært synd dersom et så stort og viktig bygg forsvinner. En terrorists handlinger må ikke få lov til å endre bybildet i Oslo, sier Røssland.

Ingelin Killengreen mener det blir en formidabel jobb å sette regjeringskvartalet i stand.

Det går nok noen år frem i tiden før hele kvartalet kan være ferdig renovert. Vi snakker i alle fall om tre-fire år frem i tid, sier hun.

De første anslagene viser at en gjenoppbygging av Regjeringskvartalet kan komme på 2,4 milliarder kroner. I tillegg kommer utgiftene til husleie i den lange perioden gjenoppbyggingen vil ta.