Ifølge tall fra Opplysningskontoret for veitrafikken (OFV), er det behov for over 40 milliarder kroner for å ruste opp norske riksveier, fylkesveier og kommunale veier til den standarden de skulle hatt.

Hordaland er det fylket i landet hvor etterslepet er størst. Her trengs det hele 4,3 milliarder kroner for å ruste opp veiene. I Sogn og Fjordane er summen 2,4 milliarder kroner.

Tallene er blant annet basert på beregninger gjort av Vegdirektoratet og Statens vegvesen.

— Tunnelene verst

— Det er skremmende at etterslepet er så stort. Dette får konsekvenser for næringslivets transport, sikkerhet og fremkommelighet. Og jo lengre en venter, jo dyrere vil vedlikeholdet av veiene bli, sier fagsjef Vilrid Femoen i OFV.

Hun sier at det ikke finnes historiske tall for hele veinettet, men mener veiene har fått dårligere og dårligere standard de siste årene.

— Hvert år blir det brukt om lag 1,4 milliarder kroner på vedlikehold av riksveiene. Selv om dette tallet dobles, vil det ta om lag ti år før etterslepet er hentet inn, sier hun.

Trafikksjef Guro Ranes i Statens vegvesen region vest, som dekker Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane, sier hun ikke er kjent med disse tallene.

— Men våre beregninger viser at det var behov for 3,5 milliarder kroner til riksveinettet ved inngangen til 2006. Det tallet vil øke til fire milliarder kroner innen utgangen av 2009. Derfor virker disse tallene rimelige, sier hun.

Hun sier alle veier på Vestlandet trenger vedlikehold, og at de mest akutte problemene er i forhold til tunnelene.

— Hva kan gjøres med problemet?

— Vi har ikke så veldig mye handlingsrom. Det handler om penger, og vi må forholde oss til de budsjettene vi får, sier Ranes.

Vil gi ti milliarder

Stortingsrepresentant Arne Sortevik (Frp) sendte i mars et forslag til Stortinget sammen med sinne kolleger Per Sandberg og Bård Hoksrud. Der ba han om mer penger til fylkesveiene.

— Det meste av godtransporten enten starter eller slutter på en fylkesvei. Derfor får dårlige fylkesveier store konsekvenser, sier Sortevik.

Han vil få i gang et spleiselag på til sammen ti milliarder kroner over ti år. En tredel skal komme fra statlige tilskudd, en tredel som rentefrie lån fra staten, mens den siste tredelen betales av fylkeskommunene.

— Fylkene trenger hjelp for å håndtere dette problemet, sier han.