I 2013 ble Norge truffet av hele 141. 403 lyn. 17.598 av dem slo ned i Hordaland. Ifølge Skandinavias største uavhengige forskningskonsern (SINTEF), kommer de fleste lynnedslagene i juli og august. I fjor ble det registrert 58.139 lynnedslag i sommermåneden og 37.687 nedslag i august.

— Lynaktiviteten varierer veldig fra år til år. Men det vi har sett en tendens til over lengre tid, er at Vestlandet har fått mer tordenværsdager og dermed mer lyn og lynskader, sier Odd Rød, fagdirektør Brann i Gjensidige.

- Flest lyn- og brannskader

I 2012 registrerte Gjensidige 350 lynskader innenfor privat og næring i Hordaland og måtte utbetalte 7,7 millioner kroner i erstatning. I 2013 ble det registrert hele 673 lynskader og erstatningsutbetalingen var på 11,1 millioner kroner.

— Tradisjonelt har lynskader vært et østlandsfenomen med varme dager om sommeren. Men det vi ser er at Vestlandet er utsatt for tordenvær også på vinterstid. Og lyn har mer energi i seg og gjør større skader på vinteren enn på sommeren, sier Rød.

Dermed topper Hordaland sammen med Rogaland og Sogn og Fjordane statistikken for lynskader i fjor, ifølge Rød. Alle lynnedslagene førte også til at Hordaland i fjor ble det fylket der det brant mest.

— I fjor utbetalte Gjensidige alene over 497 millioner kroner i boligbrannerstatninger. I Hordaland ble det i samme periode registrert 649 skader med utbetalinger på 45 millioner kroner. Ingen andre områder i Norge kan vise til samme antall skader i 2013. En av grunnene til dette var økt aktivitet i atmosfæren med svært mange lynnedslag i dette fylket, sier Rød.

- Kvassere lyn om vinteren

Forsker hos SINTEF Energi, Frank Dahlslett, bekrefter at det har vært mye lynaktivitet på Vestlandet i fjor. Han forteller at den fuktige høsten og høststormene brakte med seg mye lyn og torden.

HORDALAND: I 2013 var det tilsammen 17.598 lynnedslag i Hordaland. Kartet viser den heftigste dagen som var 2. august. Da ble det registrert 4669 nedslag.

— Det ble registrert hele 91 dager med lynaktivitet i Hordaland i fjor, og den heftigste dagen var 2. august med hele 4669 nedslag, 67 av dem traff Bergen, sier Dahlsett.Ifølge Dahlsett hadde også desember måned en rekke dager med lynnedsalg. Han viser til at det på julaften var hele 223 nedslag i Hordaland. Dagen etter var det 194, og 26. desember var det 157 nedslag.

— På vinteren er det flere positive lyn, og da kommer hele ladningen på en gang. Lynet om vinteren er steilere og kvassere og gjør mer skade enn sommerlynet som er mykere i kantene og negativ. Negative lyn gir mindre skader, sier Dahlslett.

- Mer lyn i vente

Klimaforsker Hans Olav Hygen ved Meteorologisk institutt, sier at Østlandet trolig fortsatt vil være det området i Norge med mest aktivitet i form av lyn og torden i årene som kommer.

— Dette skyldes at selv om det blir varmere på Vestlandet, vil det fortsatt trolig være mer klarvær med utvikling av ettermiddagsbyger på Østlandet. Kraftige ettermiddagsbyger fører ofte til lynaktivitet. Men vi ser at det blir varmere også på Vestlandet, og at det dermed vil kommer mer lyn her fremover, sier Hygen.

Emma Elisabeth Vennesland, assisterende informasjonsdirektør i If Skadeforsikring, kan også bekrefte at 2013 var et lynår. Hun forteller at det ble registrert 25 prosent flere lynskader i fjor enn i 2012.

— Vi har registrert rundt 2000 lyn og el-skader i fjor, og ser blant annet at det har vært en markert økning i lynnedslag i private boliger. Men vi har ikke klare tall for hvert fylke, sier Vennesland.

I 2012 var det for privatmarkedet 5967 skader som følge av lynnedslag, ifølge statistikk fra Finans Norge. Til sammen kostet de forsikringsselskapene 97 millioner kroner. Tallene for 2013 er ennå ikke klare.

- Monter overspenningsvern

Fagdirektør Brann i Gjensidige, Odd Rød, foreteller at en lynskade i forsikringssammenheng er det samme som en brannskade, og at det kan være alt fra at en liten el-skade til flammebrann.

— Lynskadene er ikke nødvendigvis direkte lynnedslag, men lynoverspenninger. Når det lyner i atmosfæren så oppstår det store overspenninger på strømnettet. Det er disse overspenningene som kan gå inn i installasjonen i huset og dermed lage brann.

For å unngå at overspenning blant annet ødelegger elektrisk utstyr, anbefaler Rød et overspenningsvern i sikringsskapet. Overspenningsvern ble påbudt i alle nye installasjoner i Norge i juli 2010.

— Det er tvilsomt at nye elanlegg før 2010 har dette montert. Dette er en liten duppeditt som monteres i sikringsskapet og som gjør at overspenningen ledes ned til jorden i stedet for at den går inn i ledningsnettet. Har du det, skal det stå på døren i sikringsskapet ditt.

Han anbefaler særlig huseiere om å skaffe seg dette for å redusere faren for brann. I tillegg anbefaler han alle å dra ut kontaktene på alle elektriske apparater som ikke må være på, når de drar på ferie.

— Trekker du ut kontakten til TV-en og dekoderen, vil det i alle fall ikke bli noen skader.

BERGEN: Dette kartet viser hvor lynet slo ned i Bergen og omegn 2. august i fjor. Det var 67 nedslag i Bergen denne dagen og 254 nedsalg innefor dette utsnittet.
SINTEF ENERGI