Inge Johannessen i Storm er så sikker i sin sak som en meteorolog har lov å være.

— Nå har det stort sett regnet fra seg. Fremover ser det lovende ut med mye sol og ikke en regndråpe i sikte til langt ut i oktober. Litt kaldt om nettene er eneste minus, sier han.

Prognosene er ganske sikre frem til i all fall 18. oktober, kanskje enda lenger.

Det er mye psykologi i vær

Inge Johannessen, Storm

Sesongvarsler forvirrer

  • Og langtidsprognosen?
  • De såkalte sesongvarslene som går over flere måneder er så usikre at det bare tjener til å forvirre folk. De er ikke i nærheten av å være pålitelige værvarsler, så det vil jeg helst ikke gå inn på, sier Johannessen.
  • Ingen ting som kan antyde om fjorårets ekstremvinter slår til igjen?
  • Nei, det eneste som er å si om den saken, er at statistikken forteller at det er uhyre sjelden at man får to ekstremvintre på rad. Men det kan jo forekomme.

**Les også:

«Det buldrer og braker i Odda»**

Ikke dårlig sommer

— «Alle» sier vi hadde en dårlig sommer i år. Hadde vi det?

  • Faktisk ikke. Temperatur og nedbør i de to sommermånedene juli og august var helt normale på Vestlandet.
  • Hvorfor oppleves det ikke slik?
  • Fordi det er så mye psykologi i vær. «Normalt vær» eksisterer ikke. Vi snakker mest om følt eller opplevd vær, og da er det svært mange faktorer som kan spille inn. Hvis du har en eneste friuke midt på sommeren med bare striregn så stempler du raskt sommeren som elendig, for det er det som sitter igjen etter den ferien. Motsatt: er du heldig og får noen strålende dager når du minst venter det, så fortoner kanskje hele sommeren seg kjempeflott, fordi det er det inntrykket som sitter igjen i hukommelsen. Det er slik vi fungerer, og det stemmer ikke alltid overens med de tørre tallene i værstatistikken, sier Johannessen.

Mer på det jevne

  • Kan det være at vi sammenligner årets sommer med de to foregående, som var varmere og finere?
  • Kanskje det er et poeng. I år har sommeren vært jevnere fordelt, uten de store svingningene og uten de langvarige varmeperiodene. Vi har hatt en helt ordinær vestlandssommer, verken bedre eller verre enn den pleier å være, sier Johannessen.

September ble heller ikke så verst, verken på Vestlandet eller andre steder. For landet som helhet var temperaturen 0,7 grader høyere enn normalen. Det er den 36. høyeste septembertemperaturen som er målt siden 1900. Og det regnet mindre enn normalt. Nedbøren lå på 80 prosent av normalen.

Store kontraster

Høstværet så langt har vært preget av store kontraster, og det ser ut til å fortsette slik.

  • Når det først bøtter ned, som det har gjort den siste uken, kommer det i voldsomme mengder. Men når det blir tørt igjen, blir det også knusktørt. Gjennomsnittsnedbør og gjennomsnittstemperatur i løpet av en måned sier egentlig ikke så mye. Det kan godt hende du får hele månedsnedbøren på et par dager. Oktober kan muligens bli en slik måned. Regnet har vi fått, nå kommer finværet. Det jevner seg ut til et gjennomsnitt, sier Johannessen.

Våt uke

I dagene 13. til 19. september falt det hele 348 millimeter nedbør i Gulfjells-området. Det er den våteste uken Bergen har opplevd på to år. men likevel hadde Bergen hele fem dager med temperaturer over 20 grader, og to lange finværsperioder i begynnelsen og slutten av måneden som får bergenserne til å huske september 2010 som en av de fineste høstmåneder på lenge.