— Jeg har aldri vært redd for noe eller noen, men nå er jeg det. Veldig redd, sier kvinnen, som ikke våger å stå frem med navn i avisen.

Men historien vil hun fortelle i håp om at det vil utløse handling både fra norske og italienske myndigheter.

— Da jeg ville anmelde forgiftningen første gang i Italia, ble jeg avvist. Så fikk jeg vite at det måtte skje gjennom advokat, forteller hun.

Bekrefter forgiftning

Kvinnen betalte over 20.000 kroner til advokaten, men lite eller ingenting har skjedd, hevder hun.

Nå har kvinnen skaffet seg norsk advokat, og Kripos er koblet inn. De har fått tilsendt resultatene fra prøver kvinnen har fått analysert i USA, England og SINTEF i Trondheim. Disse viser urovekkende høye verdier av arsenikk i kroppen og i håret hennes, og at det ikke er tvil om at hun er forgiftet.

Kvinnen forteller BT om sin italienske drøm. Om huset hun fikk leie, og hvordan hun skulle jobbe der deler av året, og bo resten i Bergen. Med på flyttelasset var også hennes mange kjæledyr.

— Nå er drømmen blitt et mareritt, sukker hun, tydelig sliten etter flere måneders kamp for å komme seg på beina, og mot et system hun føler har sviktet totalt.

På toppen vet hun ikke om hun noen gang blir bra igjen.

— Det er det umulig å si noe om. Jeg er litt bedre, men har fortsatt voldsom smerte.

- Ville gifte seg

Mannen hun har anmeldt for å ha forgiftet henne, er en ung mann hun traff mens hun pendlet til og fra Roma.

— Vi utviklet et vennskap. Ettersom jeg har flere katter og hunder tenkte jeg at han kunne passe dem når jeg var borte. Han virket veldig opptatt av dyrene mine, og det passet for ham å bo i huset mitt.

Men etter hvert ville mannen gjøre vennskap til ekteskap. Slik ville han sikre seg lovlig opphold i Italia.

— Jeg avviste det, selvsagt. Det er stor aldersforskjell mellom oss, og jeg har aldri hatt noe mer enn vennskap i tankene.

Mannen ga seg ikke, og ifølge kvinnen truet han med å ta livet sitt dersom han ble sendt tilbake til hjemlandet. Kvinnen innså at hun hadde havnet i en vanskelig situasjon.

Plutselig syk

I fjor sommer ble kvinnen plutselig dårlig. Ut av intet begynte hun å kaste opp, fikk diaré og verket i hele kroppen.

— Det var så ille at jeg nesten ikke greide å bevege meg. Jeg måtte feste et tau i enden av sengen slik at jeg kunne dra meg opp. Jeg greide ikke å kommunisere med min egen kropp.

— All mat smakte jern, forteller hun.

Smertene ble verre og mer omfattende. Ingen i helsevesenet skjønte hva det var som feilte kvinnen. Hun tenkte ikke tanken at hun kunne være forgiftet.

— Til slutt lurte også jeg selv på om det kunne være en psykisk reaksjon på situasjonen jeg var havnet i, forteller hun.

Men da en annen venn også ble syk, skjønte hun at det var alvor og fikk mistanke om forgiftning.

— Denne vennen hadde bodd hos meg noen dager. Han fikk flere av de samme plagene som meg, sier kvinnen.

Delte sjampo og tannkrem

Hun skjønte at det var hun som måtte være målet for forgiftningen. Derfor gikk de to igjennom hva han hadde brukt som var hennes. De kom raskt frem til at det bare var sjampo, balsam og tannkrem.

— Jeg tror det er gjennom disse produktene jeg er blitt forgiftet. Derfor har vi tatt vare på flere av flaskene. Ellers har jeg kastet alt som var i huset. Både mat og drikke. Jeg fikk jo helt panikk, sier hun.

Kvinnen hevder at mannen hun nå har anmeldt, har tilstått forgiftningen overfor henne. Han skal ha beklaget det, blant annet via SMS.

— Jeg er ikke ute etter penger eller hevn, men det viktige for meg er at politiet gjør det de kan for å hindre at andre kan bli forgiftet. Jeg må bare være glad for at jeg lever, sier bergenskvinnen.

Lever gjør ikke en av hundene hennes. For to uker siden, mens kvinnen var i Bergen, ble hunden akutt syk. Dyrlegen sier han døde etter å ha spist store mengder rottegift.

— Det er så trist at jeg ikke greier å snakke om det. Dyrene betyr alt for meg, sier kvinnen.

FRED IVAR UTSI KLEMETSEN