– Det er ingenting som tilsier at det skulle være mindre trygt å spise kjøtt fra klonede dyr enn vanlige dyr. Jeg kan ikke forstå hvorfor det skulle være tilfelle, sier Peter Aleström, professor i biokjemi ved Norges veterinærhøyskole.

Forskerkollega Dag Helland ved Universitetet i Bergen (UiB) er enig:

– Rent ernæringsmessig ser jeg ikke noen fare i å spise kjøtt eller drikke melk fra klonede dyr. Det samme gjelder klonede planter, sier professoren i bioteknologi.

Misvisende debatt

Ingen av de to mener forbud er en nødvendighet.

– Jeg ser ikke behovet for et forbud, men det må stilles strenge krav til kvalitet, sier Aleström.

Han mener diskusjonen rundt kloning av dyr ofte blir misvisende fordi det ikke skilles mellom resultatene fra ulike typer forskning og den faktiske anvendelsen.

– Mange av de negative resultatene som har dukket opp i pressen, har kommet etter forskning på dyr som ikke er helt gode. I virkeligheten må man passe på å alltid bruke de beste, sier professoren.

Han påpeker at også vanlig formering ender med variabelt avkom og at resultatene fra forskning på klonede dyr er sprikende.

– Ikke en hastesak

UiB-forsker Dag Helland leder Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) og Den etiske nemnda for patentsaker (Patentnemnda).

– Min grunnholdning er at det må være en god grunn til å klone husdyr. Kloning av dyr for medisinske studier er en veldig viktig forskningsstrategi. Jeg kan ikke se at kloning av husdyr har den samme viktigheten.

Han mener diskusjonen kommer for tidlig.

– Jeg kan ikke se at dette er en hastesak. Selv om vi ikke får et forbud vil nok lite forandre seg i Norge de neste 10–20 årene. Vi har ikke behov for å klone dyr for å for eksempel produsere mer kjøtt.

Begge de to forskerne påpeker at kloning foreløpig er lite utbredt, blant annet fordi det er dyrt.

– Debatten er ikke særlig interessant. Om kloning av husdyr skulle bli lov ville det nok uansett ikke bli tatt i bruk, sier Helland.