TRUDE HAUG

— Vi bruker energi på mye unødvendig, mener Hellevik fra foreningen Mørk himmel. Vi har lys i Smålungeren, på kirker, under benker. På Olav Kyrre-statuen er det minst åtte lyskastere. Vi har svart på hvitt at en sånn lyskaster, eller lyspunkt som de kaller det, koster tusen kroner i året å holde. Dessuten rettes lyskasterne oppover, slik at mye av lyst forsvinner opp i luften. De skulle ha pekt nedover så vi kunne hatt nytte av lyset, mener han.

Hellevik mener det var helt rett av Bergen kommune å slå av strømmen til gatelysene. Vi må spare på strømmen og bruke den fornuftig, mener han.

Trenger mørket

— Vi skal ikke lenger enn til København før vi opplever at de bare beholder lyset på i sentrum av bykjernen. Det er for eksempel ikke bevist noen sammenheng mellom mangel på lys og kriminalitet, hevder han. Tyver trenger også lys for å gjøre mørkets gjerninger, mener han.

Vi trenger lyset for å føle oss trygge, men Hellevik mener at vi også trenger mørket. Mørket er like naturlig som det å spise seg mett, sier han. For å få skikkelig søvn må en ha det helt mørkt.

Rosa lyssopp

— Vanligvis ligger Bergen innhyllet i en rosa lysforurensingssopp, og ingen kan se en eneste stjerne. Det vokser opp barn i Bergen som ikke har noe forhold til stjernehimmelen, sier Hellevik.

Det er et tankekors for ham som er aktivt med i en forening for astronomer. Å ikke se stjernehimmelen rekrutterer dårlig til slike miljø, og nå er det bare de aller største stjernene en kan se fra Bergen sentrum hvor han bor.

— Stjernehimmelen er den eldste felles kulturskatten vi har, sier Hellevik, som ønsker at den oppvoksende slekt skal ha gleden av å se stjernemylderet på himmelen.

GLAD I MØRKET: At gatelysene mangler mange steder i Bergen, ser ikke Helge Hellevik på som et problem. Hobbyastronomen synes det er greit at Bergen kommune slår av lysene og sparer på strømmen.<p/>FOTO: TRUDE HAUG