MAJ-BRITT DAHL maj.dahl@bergens-tidende.no

Det hevder forskningssjef Per Kristian Vareide ved SINTEF Unimed, avdeling for ledelse, organisasjon og samhandling.

– Helsevesenet er ikke bare styrt av folks etterspørsel etter tjenester. Det er også tilbudsstyrt. Bedre og flere behandlingsmuligheter fører til flere henvisninger fra leger, sier Vareide.

Danmark har flere ganger prøvd å kvitte seg med behandlingskøene. Men en stund etter «stuntet» er køene der igjen. Det samme har skjedd i Norge med ventelistedugnader og sykepengeprosjekter.

Flere behandles Gjennom hele 1970-, 80— og 90-tallet har norske sykehus behandlet stadig flere pasienter. Verken befolkningen i Norge eller sykeligheten har økt tilsvarende.

– Kriteriene for behandling har endret seg for mange tilstander. For 20 år siden var folk nesten blinde før de ble behandlet for grå stær. Nå kan de nesten kjøre bil til operasjonsstuen, spissformulerer Vareide.

Tidligere døde flere alvorlig kroniske pasienter før de fikk for eksempel slitasjeskader i hofter og knær. Med bedre behandling havner også de i operasjonskø.

Gamle hjerteopereres Det er ikke mer enn 15 år siden at aldersgrensen for hjerteoperasjoner var 65 år. Nå finnes ingen grenser. Det hender at 88-åringer ligger på operasjonsbordet ved Haukeland sykehus, og mange er mellom 70 og 80 år.

Folk både forventer og krever at det skal være slik. Vi finner oss ikke i at vi ikke får all tilgjengelig behandling. Vi finner oss heller ikke i lav livskvalitet hvis det strengt tatt ikke er nødvendig.

Men det har sin pris. Køene fortsetter å vokse. Så hva er løsningen da?

– Bedre organisering, sier helseministre etter tur. Det samme sier forskere.

Immun mot endring – Det finnes ingen enkle løsninger. Endringene vil ta flere år. Sykehusmiljøer er ofte immune mot organisasjonsendringer. De flikker på organisasjonskartet, og endrer på ledelse og stabsfunksjoner. Vi ser sjelden reelle endringer som griper inn i den kliniske hverdagen på sykehusene, sier forskningssjef Per Kristian Vareide ved SINTEF Unimed.

Her trykker skoen * Helsevesenet er preget av stivhet. Det er vanskelig å flytte ressurser fra en avdeling til en annen, og fra sykehus til sykehus. Hvis en avdeling gir fra seg ressurser, er de redde for at de har tapt for all fremtid. Nettverk og samarbeid blir bare pene ord.

  • Stivheten viser seg også i de ansattes arbeidstid. Mange operasjoner kommer ikke i gang før tidlig formiddag. Men de ansatte begynner i sju-halvåtte-tiden. Avtaleverk med fagorganisasjoner gjør det vanskelig å endre på dette.
  • Sykehusene er selvstendige institusjoner med selvstendige fagmiljøer. Endres noe, er det alltid noen som blir skadelidende. Det gjør det vanskelig å prioritere mellom fagmiljøene.
  • Skjevheter i finansieringssystemet. Når for eksempel en hoftepasient sendes til et annet fylke, er det hjemfylket som får pengene for behandlingen. Dette burde være lett å endre på, men ingenting er gjort. Forskningssjef Per Kristian Vareide ved SINTEF Unimed tror det har sammenheng med at ingen kjenner de reelle behandlingskostnadene. Og det er et langt lerret å bleke.
  • Politikere har prioritert akuttfunksjonen ved norske sykehus. Det har gått på bekostning av planlagt virksomhet.
  • Potensialet i ny teknologi er ikke tatt ut i forhold til timebestilling, pasientjournaler, etc. Per Kristian Vareide mener norske sykehus ligger 10 år etter mange andre kunnskapsbaserte organisasjoner.