• Juristene vil avskaffe juryordningen uten å vite noe særlig om hva som faktisk skjer i juryen. Det ville vært hårreisende å avskaffe ordningen uten en grundig studie først.

TROND NYGARD-STURE

DAG IDAR TRYGGESTAD

Det sier Vibeke Bjørnestad, som i fjor leverte en rettssosiologisk masteroppgave om legdommere i juryen. Hun er en av svært få som har studert hva som skjer i det lukkete juryrommet.

— Juryen er nærmest tilsidesatt i forskningssammenheng, sier hun.

Ifølge Bjørnestad har forskere adgang til å være til stede som passiv observatør når juryen har sine rådslagingsmøter.

— Men det har aldri forekommet, så vidt jeg vet, sier hun.

- Elegant tildekking

Tatt i betraktning at juryenes beslutninger er svært viktig både for enkeltpersoner og samfunn, er det et stort paradoks at ingen har benyttet denne muligheten og studert det som skjer der, mener hun.

— Jeg reagerer på at store deler av dommerstanden er mot juryordningen uten at de har særlig kunnskap om hva som skjer internt i juryen. Å avskaffe juryen uten en grundig studie ville vært hårreisende, sier hun.

Bjørnestad påpeker at uten skikkelige studier, står man igjen med enkelte skrekkhistorier om juryer som lekker ut.

— Man kan spørre seg om det er dette fagdommerne bygger sin kritikk på. Men i de aller fleste saker går det greit. Mine observasjoner fra rettssalen og intervjuer med 10 jurymedlemmer tyder på at de tar oppgaven svært alvorlig, diskuterer saken grundig fra mange ulike vinkler og bruker den tid de trenger.

— Uheldige vurderinger forekommer selvsagt. Men det gjør det også hos fagdommerne. Forskjellen er at det da dekkes over med juridisk eleganse.

«Dumme» spørsmål

Rettssosiologen med utdanning fra Universitetet i Bergen, er tilhenger av juryordningen. Hun er skeptisk til å erstatte juryen med en meddomsrett med både fag- og legdommere.

— Jeg tror det blir for lett for legdommere å lene seg tilbake og tenke at «fagdommerne har nok rett.» Når fagdommerne setter i gang med sitt resonnement, tror jeg mange legdommere vil ha problemer med å bryte inn med avvikende syn og «dumme» spørsmål.

Bjørnestad peker på at legdommere har en iboende usikkerhet i forhold til saken som er av det gode. - Et godt utgangspunkt for åpne og gode diskusjoner.

Hun påpeker også at fagdommere som regel tilhører høyere samfunnslag. Det gjør legmannens rolle desto viktigere.

— Jeg tror at en jury med ti forskjellige mennesker fra ulike yrker og miljøer sammen har gode forutsetning for å fange opp nyanser i tiltaltes handlinger og begrunnelser.