Hvis seksåringen din kommer i en annen klasse enn vennene sine, så er du prisgitt rektors vurdering. Foreldre har ingen klagerett.

Rektor bestemmer hvem som skal få gå i hvilken klasse og mange skoler får klager fra foreldre som ikke er helt fornøyde. Antall klager klager blir ikke registrert hos kommunen og formell klageadgang har ikke foreldrene.

— Helt hårreisende, sier firebarnsfar Thomas Sandland. Han mener at rektor ved Søreide skole har tabbet seg når han splitter nabolagets førsteklassinger i ulike klasser.

Det er litt trist, men i år var det bare ikke mulig å få det til Atle Myking, rektor

**Les også:

Færre konflikter**

Vil bytte klasse

Sandland har i flere uker forsøkt å få rektor til å flytte sønnen over i en annen klasse.To andre nabofamilier har hatt samme problemet. Så langt har bare én fått bytte.

— Jeg venter fortsatt på et skriftlig svar fra rektor med en begrunnelse for hvorfor min sønn ikke får gå i klasse med alle naboenes barn, sier Sandland.

Han understreker at han skjønner at ikke alle alltid kan få viljen sin, men mener at hvis geografien skal ligge til grunn for fordelingen, da må også rektor kjenne geografien skikkelig.

— Jeg forstår at de ikke ønsker en ren Grimstad-klasse, men dette kan de løse uten å splitte et nært nabolag, sier han.

— Litt trist

Rektor ved Søreide skole gjennom 22 år, Atle Myking, har 87 førsteklassinger ved skolen i år. Skolen har aldri, siden den ble bygget i 1845, hatt så mange nye elever. Og med det er skolen en av Bergens største, med nesten 550 elever.

— Det er litt trist, men i år var det bare ikke mulig å få det til, sier Myking.

Han sier det er lagt vekt på adresselister, men at også andre forhold må tas hensyn til.

— Vi har veldig mange elever i år og tre førsteklasser med 29 elever i hver. Vi har flere klasserom vi ikke har lov å ha mer enn 23 elever i. Dette er restriksjoner fra helsevernetaten på grunn av dårlig klima. Vi vil at alle i våre klasser skal ha noen fra sitt nærområde å gå med til skolen, men det betyr ikke at alle kan gå sammen. Et sted må det gå en grense, sier Myking.

Savner regelverk og klagerett

  • Jeg reagerer på at det ikke er noe overordnet regelverk for hvordan klasser skal settes sammen og at vi foreldre ikke har noe klageadgang dersom rektor gjør feil, sier Sandland.

- Det du er mest misfornøyd med er at rektors klassesammensetning fører til at dere foreldre får mer kjøring på fritiden. Er det rektors jobb å forholde seg til det?

— Rektors jobb er veldig klar, og det er å lage en klasseliste slik at elevene fungerer praktisk sammen, sier Sandland.

Han mener at bursdager og svært mange aktiviteter knyttes mot klassen. Foreldre i sønnens klasse må kjøre sine barn flere kilometer til hans naboer, mens han må kjøre til deres naboer. Hvis grupperingene var annerledes, ville alle slippe kjøringen.

Dårlig vei og manglende fortau gjør at foreldrene i Grimstadveien ikke tør å slippe ungene ut på veien alene, og derfor må kjøre dem hver gang de skal noe på fritiden.

Ulik praksis

Når en ny klasse skal opprettes benytter noen rektorer seg av adresselister for elevene, andre barnehagetilhørighet og noen ønsker å blande elever fra ulike deler av skolens opptaksområde. En klasse kan ikke opprettes på bakgrunn av faglig nivå, kjønn eller etnisk tilhørighet, men Opplæringsloven gir ingen retningslinjer på hvilke forhold som bør spille inn.

Pedagogiske grunner, som forhold som blir rapportert skolen fra barnehager, PPT, foresatte, noenlunde lik kjønnsfordeling, geografi og andre forhold som krever spesielle hensyn, blir også vurdert. Det er rektorene og ikke kommunens fagavdeling som har ansvar for opprettelsen av nye klasser og det er en ordning som Bergen Kommune mener fungerer.

— Ansvaret for å opprette klasser ved den enkelte skole ligger hos rektor. Det er rektor som best kjenner lokale forhold, så det mener jeg er en god ordning, sier fagdirektør for barnehage og skole i Bergen Kommune, Odd Harald Hundvin.

Ingen klageoversikt

Kommunen fører ikke statistikk over klager fra foreldrene, som må henvende seg direkte til rektor hvis de er misfornøyde.

— Målet er selvsagt å få til dette på en måte som gjør barn og foreldre fornøyde. Noen ganger kommer det ønske om klassebytte. Min opplevelse er at rektorene bestreber seg for å få til gode løsninger, men noen ganger er et bytte vanskelig. Det kan f.eks. utløse at andre også ønsker å bytte, noe som kan føre til svært ulike gruppestørrelser, ulik kjønnsfordeling o.a. Vurderingene må rektor gjøre ut i fra et helhetsbildet og skolens prinsipper og begrunnelse for klasseinndeling , sier Hundvin.

— Min sønn gleder seg til skolen og vi er fornøyde med klassen og med lærerne, men vi reagerer på at rektor kan splitte nabolaget og ikke engang er villig til å løse det, sier Sandland.

— Man bør få en begrunnelse for hvorfor dette er gjort, og forstår man ikke begrunnelsen, så må man ha en dialog med rektor. Det er dermed ikke sagt at alle nødvendigvis er enige i den begrunnelsen, sier Hundvin.