• I ettertid innser vi at kalking ikke var nødvendig i en del av innsjøene.

— Men da vi startet prosjektet, kunne vi ikke vite at den sure nedbøren ville avta så raskt og sterkt. Da vi oppdaget det, reduserte vi kalkingsprogrammet.

Fiskeforvalter Atle Kambestad ved fylkesmannens miljøvernavdeling i Hordaland sier dette i en kommentar til undersøkelsen som nå er lagt frem.

På spørsmål fra Bergens Tidende om det er brukt penger til kalking uten mål og mening, svarer han:

— Nei, vi ser det ikke slik. Før vi fikk utarbeidet kalkingsplanen, hadde vi foretatt en grundig kartlegging av innsjøer og vassdrag i Hordaland. Den viste høy grad av forsuring i mange vann og at dette truet mange fiskebestander, sier han.

— Da vi foretok en evaluering av kalkingsprogrammet tre-fire år etter starten, kunne vi konkludere med at det ikke hadde vært nødvendig å kalke i enkelte vann. Til da hadde vi brukt mellom en halv og en million kroner årlig, og til sammen mellom to og tre millioner kroner på å kalke disse vannene. Sett i ettertid, vet vi at vi kunne spart disse pengene. Men det kunne vi ikke vite da vi satte i gang prosjektet.

— Rapporten vi nå har fått, viser at kalkingen var nyttig i mange vann. Dessuten har vi gjennom dette prosjektet fått et omfattende datagrunnlag og et nytt verktøy. Det setter oss i stand til å forvalte fiskeressursene i innsjøer og vassdrag på en god måte, sier Kambestad.