ØYULF HJERTENES

— Vi er trygge på at vi har gjort de faglig riktige tingene under epidemien, sier smittevernoverlege Øystein Søbstad i Bergen kommune, som deltar i krisestaben.

Staben tilbakeviser at håndteringen av epidemien har vært dårlig.

— Vi har vært i alarmfunksjon hele tiden for å beskytte befolkningen og hindre skader, sier kommuneoverlege Harald Aasen.

Ville være sikre

BT skrev i forrige uke at Bergen kommune ventet med å varsle om Giardia-utbruddet. Fra epidemien ble konstatert fredag 29. oktober gikk det fire dager til publikum ble informert, og ytterlige to dager før befolkningen ble rådet til å koke vannet.

— Vi avviste ikke at drikkevannet var smittekilden, men samtidig ville det være veldig dramatisk av oss å råde folk til å koke vannet så lenge vi ikke visste hvor smitten kom fra, sier Harald Aasen.

Han understreker at byens leger ble informert om utbruddet så snart det ble konstatert. Aasen sier de ikke ville gi noe kokeråd til folk før de hadde prøver som viste smitte i vannet.

— Vi hadde ikke god nok basis den 2. og 3. november til å gi et slikt råd. Vi ønsket også en bedre oversikt over den geografisk utbredelsen av epidemien. Derfor ventet vi til nye prøver forelå.

Vurderte ekstra legevakt

Harald Aasen sier krisestaben vurderte alvorligheten ved å gi et kokeråd opp mot faren ved å vente.

— At vi ventet har mest sannsynlig ikke betydd noe, mener han.

Smittevernoverlege Øystein Søbstad sier det likeså godt kunne være en turistreise til Afrika som drikkevannet som var kilden da opphopningen av smittede startet.

Søbstad er uenig i kritikken om at fastlegene ikke har blitt trukket inn i arbeidet. Han mener Legevakten fint klarte å håndtere strømmen av smittede.

— Vi vurderte å opprette en ekstra legevakt, men dette ble ikke nødvendig, sier Søbstad.

Forstår irritasjon

Smittevernoverlegen sier de er helt avhengige av tiltro blant folk i sitt arbeid.

— Derfor er det dumt om det oppstår en usaklig skepsis til helsevernetaten blant publikum, slik BTs artikler etter vår mening gir grunnlag for, sier han.

BT skrev sist torsdag at noe av årsaken til at det tok tid å konstatere epidemien var at prøvene ble sendt til feil laboratorium på Haukeland.

Søbstad understreker at det var fastlegene som sendte prøvene feil, ikke Bergen kommune.

Han forstår at fastlegene ble irriterte da det kom motstridende meldinger om hvorvidt Giardia-behandlingen var gratis eller ikke.

— Hvorfor ble det ikke delt ut løpesedler i postkassene om situasjonen?

- Har lært mye

— Det ville vært vanskelig for folk å forholde seg til lapper som ble sendt ut med posten når området som fikk vann fra Svartediket ble stadig mindre, sier Ragnhild Arnesen, som er informasjonsrådgiver i Bergen kommune.

Hun presiserer at det er gitt informasjon på en rekke språk, ikke bare på norsk slik det stod å lese i BTs leder i går.

— Det spørs også hvor mye lapper ville lønne seg i forhold til ressursene som ville gått med. Rundt 30 prosent av de syke bodde andre steder enn i sentrum, blant annet i andre kommuner, og disse ville vi ikke kunne informere på denne måten uansett, fortsetter Øystein Søbstad.

Kriseteamet påpeker at Bergen kommune har lært mye under epidemien. De understreker også at kritikken som har kommet er et godt grunnlag for en diskusjon om hvordan epidemien er håndtert.

— Giardia-epidemien har vært en helt ny situasjon å håndtere, ikke bare for Norges del, men også i europeisk sammenheng, understreker Søbstad.