— Det er selvsagt ikke kjekt å konstatere en slik opplagsnedgang, og det er en mager trøst at BT er i samme situasjon som de andre store avisene. Lyspunktet er at abonnementstallet og antallet lesere øker. Ikke minst lørdagsmagasinet må ta æren for at vi holder skansen når det gjelder abonnement, sier Hålien i en kommentar til at Bergens Tidende fikk notert et nettoopplag på 88.867 i 2004, en tilbakegang på 1220 fra året før.

— Den store utfordringen er nedgangen i løssalget, og det gjorde også sitt at vi mistet ca. 400 aviser daglig om bord på innenlandsflyene i fjor.

Mange konkurrenter

— Hvordan forklarer du tilbakegangen?

— Det er i hvert fall ikke slik at veksten for BA har gått på bekostning av BT, for i dette tilfellet er det stor dobbeltdekning. Mange av våre abonnenter leser også BA. Det er en sammensatt konkurransesituasjon, der vi daglig må bryne oss mot både fjernsynskanaler, internett og andre større aviser.

— Kan en av forklaringene være at BT konsentrerer seg mer enn før om byen og områdene rundt?

— Nei, det er ikke noe som tyder på det. Jeg har fått tilbakemeldinger som bygger opp under en slik teori. Men det er riktig nok så at vi gjennom noen år har satset mer bevisst på bedre journalistisk dekning av det jeg vil kalle vårt kjerneområde.

Ikke noe sesam-sesam

— Har du et godt svar på hvordan du kan snu utviklingen?

— Nei, jeg har i hvert fall ikke noe sesam-sesam-svar. Det eneste som nytter, er å arbeide målbevisst med å utvikle journalistikken. Vi skal for øvrig huske på at avisen som typisk familieavis har en stor og stabil base. 80-90 prosent av opplaget er selve grunnfjellet. Det er de siste marginene som er utfordringen.

— Henger du litt med hodet akkurat nå?

— Nei, for disse tallene kom ikke overraskende, og det er ingen dramatikk i dette, sier Einar Hålien.