— Straff skal hindre gjentakelse. Men hvem er de menneskene som har kjørt over noen, som ønsker å gjøre det igjen? sier han.

Sørlendingen så ikke den ti år gamle syklisten komme fra høyre på gang- og sykkelstien han måtte krysse for å komme ut i hovedveien med betongbilen.

— Det var et hendelig uhell. Han var i min blindsone. Hva er verre enn å bli dømt etter noe slikt? spør Asgeir Lundstrøm.

- Vil plage dem livet ut

  • Jeg tror ikke straff har preventiv virkning i slike saker, sier Arnulf Kolstad, professor i sosialpsykologi.

— Straffen er en bagatell i forhold til «straffen» det er å ha tatt liv. For samvittighetsfulle personer er ulykker av dette slaget noe av det verste du kan oppleve i livet, noe som vil plage dem livet ut, påpeker professoren ved NTNU.

Kolstad mener straffereaksjoner i slike saker generelt blir uttrykk for hevn fra samfunnets side.

— Det er tilbøyelighet for å fokusere for mye på personene, fremfor hendelsene og uhellet. Å straffe folk for uhell er en lettvint løsning for å finne en syndebukk. Samtidig unnlater vi å konsentrere oss om det virkelige problemet, sier han.

Også Straffelovkommisjonen, som i 2009 gikk inn for å heve skyldkravet til «grov uaktsomhet» for uaktsomt drap i trafikken etter straffelovens paragraf 239, stiller spørsmål ved den preventive virkningen:

«Det er ikke grunn til å tro at ønsket om å unngå domfellelse for uaktsomt drap har noen særlig betydning for kjøreatferden. Hensynet til trafikksikkerheten ivaretas antakelig bedre ved hyppige kontroller, enn ved at man leilighetsvis domfeller for uaktsomt drap».

Å straffe folk for uhell er en lettvint løsning for å finne en syndebukk

Professor Arnulf Kolstad

Ble fradømt levebrødet

Etter flere runder i rettssystemet ble Asgeir Lundstrøm til slutt dømt skyldig i uaktsomt drap. To og et halvt år etter ulykken ble han fradømt retten til førerkort — og med det levebrødet.

Lagmannsretten mente omstendighetene var så spesielle at han fikk 75 dager samfunnsstraff. Vanligvis i slike saker reageres det med ubetinget fengsel.

Lundstrøm reagerer på at han fratas sertifikatet så lenge etter at ulykken har skjedd.

— Etter ulykken jobbet jeg i to og et halvt år. Var jeg ikke farlig i denne perioden da? Det er håpløst å bruke argument om at dette skal virke preventivt, mener Lundstrøm.

43-åringen er innvilget attføring og vil ta fagbrev som gravemaskinsjåfør. Men han vil tilbake som lastebilsjåfør.

— Jeg har klart meg videre, fordi jeg føler jeg gjorde det jeg kunne i den situasjonen. Om jeg får en senreaksjon, vet jeg ikke.

Andre virkemidler enn straff bør brukes, mener Arnulf Kolstad.

— I blindsoneulykkene bør man fokusere på tekniske virkemidler som kan redusere omfanget av ulykkene.

Professoren tar også til orde for at sjåførene og de etterlatte kan få møtes, i en annen setting enn retten.

— Det bør være mulig å legge til rette for at begge sider får snakke sammen, at alle får vite nøyaktig hvordan situasjonen oppleves og at det gis mulighet for å tilgi. Det er den beste løsningen for alle.

Oversikt over bildrapssaker de siste fem årene: (Zoom i kartet for bedre stedsangivelse.)

Stor risiko i blindsonen

Statsadvokat Hans A. Vikheim har vært aktor i en rekke bildrapssaker i Trøndelag. En av disse var saken mot yrkessjåfør Ola Sandøy, som kjørte ned en syklist i et av Trondheims mest trafikkerte kryss. Sandøy skulle svinge til venstre, men ombestemte seg og svingte til høyre.

I blindsonen hans sto det en syklist. Det gikk galt. Sandøy ble dømt til 60 dagers fengsel og tre år uten førerkort, men retten mente ikke at han opptrådte grovt uaktsomt.

Saken fikk stor oppmerksomhet blant mange yrkessjåfører, som mente reaksjonen var for justismord å regne.

— Hvis aktsomhetskravet hadde vært grovt uaktsomt, ville Ola Sandøy blitt dømt?

— Han ville aldri blitt tiltalt for uaktsomt drap, hvis kravet var grov uaktsomhet, sier Vikheim.

Han mener likevel saken kan være et eksempel på at straffereaksjon kan være et virkemiddel.

— Lastebiler har større blindsone enn det folk er klar over. Jeg ser ikke bort ifra at lastebilsjåfører i for liten grad har vært oppmerksomme på denne risikoen. Sandøy-saken har gitt økt oppmerksomhet på en risiko. Det kan ha vært med å bidra i positiv retning, selv om jeg er helt klart på at vi ikke skal overdrive betydningen av en straffesak når det handler om uaktsom handling.

Mange ulykker skyldes uforsiktighet. Straffesanksjoner påvirker trafikkatferd

Statsadvokat Hans A. Vikheim

Færre dødsulykker

Vikheim fremhever viktigheten av å reagere mot uaktsomhet, enten den er grov eller simpel, i trafikken.

— Det dør 2-300 mennesker hvert år i trafikken, mange ulykker skyldes uforsiktighet. Straffesanksjoner påvirker trafikkatferd. Spørsmålet er hvorvidt man skal bruke den strenge bestemmelsen i straffeloven, slik at du dømmes for drap, eller bare bruke veitrafikkloven.

Tallet på dødsulykker på veiene har gått ned. Vikheim trekker frem bedre veier, tryggere biler, mer sikkerhetsutstyr, som årsaker til det.

— Men det er ingen grunn til å tro annet enn at folk er mer bevisste også.

- Kan det at straffeloven tas i bruk være med å påvirke ulykkesbildet?

— Det er begrunnelsen for straff. Men generelt er jeg i tvil om hvor stor betydning slik reaksjon har for tilfeller hvor uaktsomhetsgraden er i nedre sjikt. Da tenker man ikke over at man gjør noe galt, sier statsadvokaten.

SINTEF Teknologi og samfunn kom for tre år siden med en rapport om ulykker innen yrkestransport. Den viste blant annet at: «Påtalemyndigheten og domstolene synes ofte å ha relativt liten toleranse for menneskelige feilhandlinger».

  • I dagens BTMagasinet kan du lese historien til en bildrapsmann og de etterlatte, samt BTs gjennomgang av alle bildrapssakene som har vært oppe i norske domstoler de fem siste årene.