• Ansiktet hans var kaldt. Det var truende. Kanskje var jeg et mål, tenkte jeg.

Torolf Kristiansen sitter i vitneboksen og beskriver den dramatiske morgenen 4. mars i år. Like nedenfor Citypark i Markeveien har hans kone parkert. Kristiansen sitter i bilen og hører på radio. Han har nettopp hørt først ett skudd, så ett til. En pause og så to nye.

— Jeg skjønte at det kom fra parkeringshuset. Plutselig kommer en mørk bil ut av parkeringshuset. Den kommer kjørende ned mot bilen han sitter i.

— Idet han er på siden, virker det som om han slakker litt på, han ser meg rett i ansiktet, forklarer Kristiansen.

— Hva ser du? spør statsadvokat Randi Gabrielsen.

— Et kaldt ansikt. Han boret øynene fast i meg. Akkurat slik som han nå gjør, sier Kristiansen og ser mot Ramsland.

— Han senker øynene og drar kinnene sammen. Det er et kaldt blikk.

Grunnen til at Kristiansen legger merke til bilen, er at den få minutter tidligere hadde kjørt inn i Citypark.

— Den kom bak oss og hadde så aggressiv kjørestil at min kone måtte avbryte parkeringen. Jeg tenkte at han ville fått bot om politiet hadde sett ham, forteller Kristiansen. Han synes det var ubehagelig å møte tiltalte igjen.

— Uff. Dette var ikke greit.