— Han ønsker å åpne graven så snart som mulig.

Det sier advokat Pål Sverre Hernæs i Help forsikring. Han representerer mannen i 70-årene.

— Hans beveggrunn for å gjøre dette er å få avklart hvem som er hans far. Arven er ikke fordelt, men har ikke vært tema for oss. Jeg har ikke diskutert det konkret med ham, men hvis han er sønnen, vil det være naturlig at han får sin del av arven, sier Hernæs.

Syvsifret formue

Det er en lang rettslig strid som nå er kommet til en ende.

Den saksøkte, juridiske part er død og begravet og kan ikke forsvare seg

Nevø av avdøde

BT skrev om saken første gang i februar i fjor.

- Mine klienter synes det er støtende at man skal grave opp noen som både de og venner og familie har tatt farvel med seremonielt, sa slektningenes advokat, Arne Gjeraker, i forkant av Høyesteretts behandling av saken.

Etter at en mann døde på sykehjem i 2011, meldte Hernæs' nå 74 år gamle klient seg som arving til mannens syvsifrede formue.

74-åringen har argumentert med at han hele livet har trodd at den avdøde var hans far. Moren skal ha fortalt ham at en gammel dom fastsatte farskapet.

Og det fantes en dom, fra 1941. Men i den ble avdøde frikjent fra farskapet, men likevel dømt til å betale bidrag. Det var mulig med lovgivningen den gangen.

Høyesterett ga klarsignal

Etter at 74-åringen meldte seg for fire år siden, startet striden mellom ham og avdødes tre nevøer og nieser. De var i utgangspunktet de eneste arvingene.

Arven er ikke fordelt, men har ikke vært tema for oss

Pål Sverre Hernæs, 74-åringens advokat

Etter to rettsrunder der 74-åringen ble nektet å åpne avdødes grav for å hente DNA-materiale, kom Høyesterett i fjor sommer til det motsatte.

Men saken var ikke avgjort med det:

  • Etter Høyesterett gikk saken nemlig tilbake til tingretten, som sa seg enig med landets øverste domstol.
  • Slektningene anket til Gulating lagmannsrett, som avviste anken.
  • Nylig utløp fristen for å klage lagmannsrettens ankenekt inn for Høyesterett, uten at slektningene hadde kommet med noen anke.
  • Nå skal avgjørelsen settes ut i livet ved at DNA innehentes og analyseres. Akkurat når og hvordan dette skal skje, vet vi ikke, sier Hernæs.

Han betegner saken som «veldig spesiell», og kjenner kun til et fåtall tidligere eksempler på gravåpninger i farskapssaker.

— Tingretten skal oppnevne en sakkyndig for å gjennomført det praktiske, i samarbeid med kirken og gravferdsmyndighetene. Vi regner med at kirken ivaretar verdigheten rundt den praktiske gjennomføringen. Vi er også opptatt av gravfred og verdighet, men hensynet til sakens opplysning er viktigere.

«Kafka-prosess»

En av den avdødes nevøer sier de har unnlatt å anke til Høyesterett på prinsipielt grunnlag.

Hvis han er sønnen, vil det være naturlig at han får sin del av arven

Pål Sverre Hernæs, 74-åringens advokat

Han betegner saken som «en kafkask rettsforfølging av en død mann og hans familie».

— Kjernen i dette er at vi ikke er og ikke kan være juridisk part i saken. Den saksøkte, juridiske part er død og begravet og kan ikke forsvare seg. Vi er blitt rettsforfulgt uten å ha vært part i denne saken på noe tidspunkt. Vi var ikke part i den sivile saken i 1941, og er derfor heller ikke part når saken gjenåpnes, sier nevøen.I de siste rettsrundene har slektningene representert seg selv. De mener hele saken har vært preget av feil saksbehandling og feil lovtolking fra starten av.

Slektningene har også klaget på dommere som har vært involvert i saken på alle tre rettsnivåer. Ifølge nevøen dreier det seg om klager vedrørende «etiske prinsipper for likebehandling av parter».

— Vi mener det ikke er hjemmel for det overgrepet som retten tenker å gjøre. Verken gravferdsloven eller barneloven gir grunnlag for å grave opp lik og gjøre undersøkelser, sier han til BT.

Nevøen betegner saken som en stor belastning gjennom snart fire år.

— Vi kan ikke fortsette denne kampen mot staten og Høyesterett. Saken har påført oss utgifter totalt på nesten en halv million kroner, til advokat og saksomkostninger, og det i en sak vi ikke er juridisk part i, uttaler nevøen.

Dommer: - Spesiell sak

I Fjordane tingrett sitter dommer Gunnhild Grove. Hun bekrefter at avgjørelsen om å tillate gravåpning nå er rettskraftig, siden nevøene og niesene ikke har anket til Høyesterett.

Grove forklarer at farskapssaken ble gjenåpnet hos dem, selv om den egentlig hører til Sogn tingrett. Det har med bestemmelser i tvisteloven å gjøre.

Den stiller krav om at farskapssaker må gjenåpnes ved en sideordnet domstol som grenser til den domstol som har hatt saken tidligere.

Nå får Grove ansvaret for å drive farskapssaken videre.

— Det er en spesiell sak. DNA fra avdøde kan bidra til å løse bevisspørsmålet i farskapssaken, konstaterer hun.

— Nå må vi finne ut hvordan vi skal gjennomføre dette i praksis. Men hva som skal gjøres, hvordan DNA fra avdøde skal sikres, og hvem som skal gjøre det, må avklares med partene før jeg kan si noe mer om det, sier Grove.

- Hvor raskt kan en gravåpning skje?

— Det kan jeg ikke uttale meg om i dag.