— Hvis vi er så heldige å få barn igjen, så drar vi til Thailand. Vi tør ikke ta sjansen på å føde i Norge, sier Per Olav Horvik og Jaruwan Srivilard fra Halhjem.

Den fatale fødselen fant sted ved Haukeland Universitetssykehusden 13. oktober 2011.

Paret reiste fra Os til Kvinneklinikken søndag formiddag da fødselen var i gang, tre dager etter termin.

På forhånd var de klar over at barnet i magen var en stor gutt. De ba derfor jordmor om å få keisersnitt. De opplevde at dette ikke ble fulgt opp.

Panikken bredte seg

Etter mange timer med rier, hadde Jaruwan fått maksimal åpning, men barnet kom ikke ned i fødselskanalen som det skulle. Det gikk veldig sent og to leger og senere en overlege ble tilkalt.

De fikk etter hvert barnets hode ut ved hjelp av sugekopp.

— Vi hadde fått beskjed om at så lenge hodet kommer ut, går det bra. Men når endelig hodet kom ut, hang skulderen til barnet fast.

Far Per Olav husker at stemningen på fødestuen etter hvert ble nokså kaotisk. Det hastet med å få barnet ut.

Barnet fikk ikke puste. Horvik forteller at han så panikken begynte å bre seg blant legene.

- Døde i armene våre

Til slutt klarte de å dra barnet ut etter armen. Barnelegene klarte å få liv i barnet, men da hadde ikke gutten pustet selv på 17 minutter.

Livet hans sto ikke til å redde. Jonny, som veide på 4700 gram, fikk omfattende hjerneskade på grunn av surstoffmangel. Etter 36 timer døde han.

— Han døde mens vi holdt det i armene våre. Vi ønsker ikke noen andre skal måtte oppleve det samme som oss, sier Jaruwan.

Hun og mannen har trøstet seg med sønnen Petter (2) i de tunge ukene etter den fatale fødselen.

— Han forstår ikke hvorfor lillebror ikke kommer hjem, sier Per Olav.

Tør ikke føde i Norge

Paret hadde på forhånd vurdert å reise til Thailand for å føde deres andre barn. Deres første barn ble forløst med keisersnitt for to og et halvt år siden. Også han var en stor gutt. De ble fortalt at det aldri hadde gått bra uten keisersnitt.

— Den første gangen var skremmende. Vi var så redde for at det skulle skje igjen. Og så var det akkurat det som skjedde, sier han fortvilet.

Obduksjonen viste at sønnen deres var sunn og frisk helt frem til fødselen. Foreldrene stiller seg kritisk og undrende til at legene ikke foretok keisersnitt.

— Jeg opplever at det var en feilbeslutning. De visste jo at barnet var stort og at hun hadde hatt behov for keisersnitt forrige gang. Vi kommer også til å forfølge dette slik at vi får vite hvordan dette kunne hende og forhåpentligvis kan det hjelpe andre.

— Det er uinteressant at enkelte leger mener at fødselen skal være så «normal» som mulig. Det eneste som betyr noe er sikkerheten til mor og barn.

- En katastrofe

Klinikkoverlege Per E. Børdahl ved Kvinneklinikken i Bergen ser svært alvorlig på det som skjedde.

— Dette er en katastrofe for foreldrene, det er noe av det mest forferdelige som kan skje deg i livet, sier Børdahl som ikke selv var tilstede under fødselen.

— Det som skjedde var en såkalt skulderdystosi, det vil si at skulderen kiler seg fast. Dette skjer veldig sjelden. Jeg har holdt på med fødselshjelp siden 70-tallet, og kun opplevd én gang at det tok så lang tid å få barnet ut, sier klinikkoverlegen.

Børdahl mener at legene og jordmoren opptrådte forsvarlig og i tråd med helsepersonelloven.

— Rutinene våre og de nasjonale retningslinjene ble fulgt. Assistentlegen som hadde fødselen tok alle de forhåndsreglene han skulle ta, og tilkalte hjelp av husets mest erfarne fødselslege. De hadde i tillegg barnelege på plass under fødselen.

Børdahl forklarer at fødselen gikk noe langsomt fremover. Under forløsningen, fikk de hodet ut ved hjelp av sugekopp, men resten av kroppen fulgte ikke med.

— Gutten satt fast. Vi har ingen forklaring på hvorfor.

Burde gutten har vært forløst med keisersnitt?

— Slik jeg har oppfattet det, var det ikke nok indikasjoner på at det skulle vært foretatt planlagt keisersnitt. Man trodde at barnet var noe mindre ut fra en vektvurdering i midten av september, og vi visste også at bekkenet var stort nok. Dersom man kunne forutse hvilke barn skulderdystosi skjer med på forhånd, hadde vi tatt keisersnitt ved disse fødslene.

Kommer hendelsen til å endre rutinene ved Kvinneklinikken?

— Vi avventer fylkeslegens svar, og kommer til å gå gjennom rapporten i detalj. Vi er ikke vår egne sakkyndige, vi ønsker selv alltid en ekstern vurdering i slike saker, sier Børdahl

Trenger tid

Klinikkdirektør Ingrid Johanne Garnes mener også fødselsrutinene ved KK er gode nok.

— Vi beklager enhver episode der det går galt. For den enkelte far og mor er dette en dypt tragisk hendelse. Når vi har hendelsersom ender fatalt, går vi gjennom fylkeslegen vurdering og ser nærmere på om det har skjedd noe galt og om vi kan lære noe av hendelsen.

— Ting kan alltid gå galt, men vi har retningslinjer vi mener er gode nok, sier hun.

Fylkeslege i Hordaland, Helga Arianson mottok tirsdag tilsynssaken fra Haukeland.

— Vi har ingenting mer å si på nåværende tidspunkt enn at vi har startet tilsynssak og vil undersøke saken som fikk dette tragiske utfallet. Så lenge saken er under behandling har jeg ikke flere kommentarer.

Fra begravelsen fredag 21. oktober.
PRIVAT