Snart kan du sette utfor en svart løype til sjøs og møte det samme dilemmaet som på toppen av stolheisen. Grønn eller svart løype? Eh.

— Hadde dette vært i tropene, ville det vært paradis på jord, sier Kyrre Flotve mens han triller kajakken langs veien på Syltøy. De siste tre årene har Flotve padlet Sotra rundt for å merke opp stier til sjøs. 38 forskjellige padleruter er det blitt. Denne dagen er det blikkstille sjø og lyseblå himmel. Det er imidlertid ikke normen. Mellom de mange hundre holmer og skjær kan bølgene være harde og høye.

Inspirert av fjellet

Fra skiheisen kan det være lett å se hva som er den bratteste bakken.

— Det har søren meg vært slitsomt. I og med det ikke finnes stimerking for padling, måtte vi lage hele systemet selv. Hva gjør en padlerute til en svart eller grønn rute? spør Flotve.

FLYTTET: Kyrre Flotve var lei av å pakke bilen sin i byen. I fjor kjøpte han et gammelt hus på Syltøy for å fortsette med «jobbyen» sin.
ODD NERBØ

Flotve var inspirert av hva som ble gjort i fjellet. For å få turister på besøk utenfor skisesongen, begynte man å merke turstier og sykkelstier. Også i Sør-Europa er det blitt populært å dra på vandreferier etter oppmerkede ruter. I Norge oppdaget man også at det ikke bare var turistene som benyttet seg av stiene, også de lokale.

Krevende arbeid

— Det viser kanskje at vi ikke er så kjent som vi tror. Selv om vi nordmenn synes det er helt greit å gå ut i naturen uten å vite vanskelighetsgraden av turen, er det ikke alle som gjør det, sier Flotve.

Arbeidet har vært krevende, men nå er området vest for Sotra inndelt i et system som gjør at man kan vite vanskelighetsgraden på turen før man setter utfor.

En grønn rute er dermed aldri mer enn 5 kilometer lang, og det er heller aldri mer enn 500 meter til land. En svart rute er for de viderekomne som vil ut i det åpne havet. Innimellom her finner man blå og røde ruter. Alt avhenger av avstanden til land, hvor lenge man er ute på det åpne havet og lengden av turen.

Padlet gjennom Europa

Flotve er oppvokst på Landås, men etter studier i Stavanger ble han frelst på kajakk. I avslutningsgave til seg selv, dro han på padletur gjennom Europa. Da han kom tilbake begynte han aldri i en ingeniørjobb, men startet sitt eget kajakkfirma.

Fra kontoret sitt i C. Sundts gate tar han folk med seg på kajakkturer ut i Byfjorden, men det er her ute på Sotra han trives aller best. I fjor måtte Flotve og samboeren stille seg spørsmål om de skulle fortsette å pakke bilen full med utstyr hver dag. Nå har de kjøpt et gammelt hus på Syltøy som de holder på å pusse opp.

- Ikke bøyer i havet

Nordsjøåra heter prosjektet, og er det første av sitt slag i Norge. Flotve har reist landet rundt for å fortelle om arbeidet, og om ikke altfor lenge vil det det dukke opp lignende sjøstier i andre deler av landet. Han har fått støtte fra Gjensidigestiftelsen og kommunene for gjennomføringen av arbeidet.

Fra Hellesøy i nord til Glesvær i sør skal 18 forskjellige startpunkttavler settes opp. Dette skal være utfartssteder for kajakkturene. Det vil ikke bli plassert bøyer i havet som man skal padle rundt.

— Det er det mange som spør meg om. Vi vil sette ut starttavler med informasjon om turene. Siden bølger og vær kan variere vil vi informere om dette på tavlene, sier Flotve.

Ingen varder

Tavlene er ferdig snekret fra treverkstedet. Til våren vil de bli plassert rundt omkring i kommunene Sund, Fjell og Øygarden.

— Det blir ingen varder folk kan følge. Derfor må vi be folk være flink til å bruke kart og kompass. Det er mange som kun padler i Nordåsvannet. Disse løypene er laget for massene, folk som ikke vet hvor det er mulig å padle. Etter boomen på begynnelsen av 2000-tallet står det nok mange kajakker nesten ubrukt rundt omkring i garasjer, sier Flotve.

STIMERKING: Flotve har fått bruke Kartverket sine kart. Her ser man de ulike rutene som er delt inn i forskjellige vanskelighetsgrader. En grønn løype er den letteste. Den er aldri mer enn 5 kilometer lang, og det er heller aldri mer enn 500 meter til land.