• Jeg ante ikke at traileren lå og vippet på kanten av et stup. Da jeg forsto at vi kunne rast ned i fjorden, ble jeg kvalm av redsel.

I går kveld var Frode Huus (46) hjemme igjen på Mortensrud i Oslo. Han takker høyere makter for at han og datteren Christina overlevde det voldsomme sammenstøtet med tunnelveggen i Vaksdal tirsdag kveld.

— Det er et mirakel. Jeg sitter her med to ømme føtter, ellers er jeg i fin form. Christina har bare noen rosa merker i ansiktet. Vi hadde en engel med oss i bilen den kvelden. Det er jeg sikker på.

Vinterferie for datteren

Det var ikke første gang Christina var med pappa på langtur. De to har fartet Norge og Europa rundt i trailer.

— Christina liker å være med på tur. Denne uken har hun vinterferie, og vi tenkte at en bergenstur sammen ville være koselig.

Christina og Frode startet litt tidligere enn nødvendig tirsdag morgen. Målet var å komme til Bergen før McDonald's stengte.

— Da vi kom til Gudvangen, spurte Christina om vi snart var fremme. Det var et forferdelig vær, så jeg forsto at vi kanskje ikke ville rekke McDonald's. Veiene var så glatte at vi måtte holde lav fart.

Far og datter passerte Vaksdal, to biler kjørte forbi dem, og så var de helt alene på veien.

— Vi kom rundt en sving. Da slapp bilen helt uten forvarsel. Dekkene ville ikke ta. Jeg ser situasjonen for meg gang på gang. Det går en reprise inne i hodet mitt: Kollisjonen med rekkverket. Tunnelveggen som kommer mot oss.

Lå under vraket

Traileren dundret inn i betongen og veltet med et voldsomt brak.

— Da jeg kom til meg selv, hørte jeg Christina rope: «Frode! Frode!» Jeg hørte henne, men kunne ikke se henne noe sted.

Etter noen sekunder forsto Frode Huus at datteren hadde falt ned i styrehuset og knust sidevinduet.

— Hun lå i snøen under bilen. Jeg prøvde å komme meg ned til henne, men klarte det ikke. Beina mine var som spikret fast til setet. Styrehuset var så deformert at jeg ikke kunne røre meg.

Huus visste at datteren var tynnkledd. Hun hadde bare på seg strømpebukse.

— Jeg var redd hun skulle fryse, så jeg grep tak i dyner og tepper, alt jeg kunne finne, og kastet det ned til henne.

Like etter kom hjelpen. To menn klatret opp på styrehuset og trakk Christina ut av vraket. Frode Huus kunne de ikke hjelpe. Han satt fortsatt bom fast.

— Smertene var ubeskrivelige. Dessuten frøs jeg noe så forferdelig. Snøen dalte ned på meg der jeg satt i bare t-skjorte.

Visste ikke om stupet

I 90 minutter kjempet redningsmannskapene for å få løs Frode Huus. De skar og bøyde på det allerede deformerte styrehuset.

— Da de åpnet døren, ble det bare enda vondere. Presset mot beina min økte hver gang de forsøkte å få meg løs.

Frode Huus var hele tiden lykkelig uvitende om at han og traileren vippet på kanten av en stupbratt fjellside. Han ante ikke at flere store kranbiler var på plass for å forhindre at vraket skulle rase ned i den iskalde Veafjorden.

— Ingen fortalte meg hvor dramatisk situasjonen egentlig var. De ville vel ikke uroe meg.

— Når forsto du hvilken fare du og din datter hadde befunnet dere i?

— Ikke før jeg leste Bergens Tidende på sykehuset. Jeg ble kvalm da jeg forsto alvoret i situasjonen. Hadde bilen rast ut, ville jeg vært sjanseløs.

Takker alle

Verken brannmenn, ambulansepersonell eller Frode Huus fatter at ulykken ikke fikk mer alvorlige konsekvenser. Etter en natt på sykehuset kunne både han og datteren sette seg på flyet hjem til Oslo.

— Det var rett og slett ikke vår tur denne gangen. Jeg vil gjerne takke alle som hjalp oss - legene, politiet, brannfolkene - de gjorde en fantastisk jobb.

— Var dette siste gang du kjørte trailer?

— Da jeg satt på sykehuset, lovet jeg meg selv aldri mer å sitte bak et ratt. Utover dagen har flere kolleger rådet meg til ikke å ta skrekken. Jeg tror jeg skal prøve meg igjen, men det blir nok mindre kjøring enn før.

— Hva med datteren din?

— Christina har det helt fint, går rundt og sier: «Det går bra nå, pappa.» Denne jenten er en skikkelig tøffing, sier Frode Huus.

MIRAKEL: Frode Huus og datteren Christina (8) kom nesten uskadd fra kollisjonen i Jamnatunnelen tirsdag. - Det er uforståelig at vi ikke ble alvorlig skadet, sier trailersjåføren.<br/> FOTO: STEIN BJØRGE, AFTENPOSTEN<
PÅ VIPPEN: I 90 minutter lå traileren og vippet på kanten av en stupbratt fjellside, men Frode Huus ante ikke at politiet fryktet at vraket skulle rase ned i fjorden. FOTO: HELGE HANSEN