— Dette er unge mennesker. Mange gruer seg til å få sine forklaringer i retten på avisfremsidene, sier AUF-leder Eskil Pedersen.

Om åtte uker starter rettssaken etter etterkrigsnorges verste dag. En rekke overlevende skal i rettssaken vitne om hva de så og opplevde på Utøya.

I dag møtte AUF-lederen flere medieledere på Framtidskonferansen, en årlig konferanse arrangert av Nordahl Grieg videregående skole.

Foran flere hundre elever på den videregående skolen kritiserte han at vitneavhør av mindreårige fra Utøya ble publisert i media.

— Det er stor forskjell på å trykke vitneavhør av gjerningsmannen og vitnene, sa Pedersen.

Julefri

Før jul i fjor ønsket AUF at bildet av Anders Behring Breivik ikke skulle havne på avisfremsidene.

— Vi henvendte oss til medier om at det var mindre trykk på gjerningsmannen i julen, med mindre noe nytt skjedde. Mange overlevende satte pris på det. De ble ivaretatt, samtidig som det ikke gikk på integriteten til mediene, sier Pedersen.

Fremsidene

Likevel: Med noen unntak, er AUF-lederen fornøyd med norsk presse.

— Jeg skiller mellom overtramp de første timene og det som skjedde senere. Alle kan forstå at balansegangen for media var særlig vanskelig de første timene, sa Pedersen på debattmøtet.

AUF har reagert på flere ting i mediedekningen i etterkant av 22. juli:

  • At detaljer fra vitneavhør til de overlevende er publisert i flere medier.
  • En Utøya-overlevende ble invitert til et nettmøte, samtidig som navn på drepte skulle offentliggjøres. Nettmøtet ble ikke noe av.
  • Bildene fra politiets rekonstruksjon på Utøya med Breivik, der VG var eneste medium som kunne bringe bildene. VG har forsvart trykkingen gjentatte ganger.
  • Den skarpeste diskusjonen om 22. juli hos oss har vært hvordan vi skal presentere sakene på fremsiden. Jeg har hørt fra AUF-ere som kastet opp etter at de hadde sett bildene av Breivik på Utøya. Det gjør inntrykk, sa Marius Tetlie, VGs nyhetssjef for dekningen av terrorangrepet.

- Taleføre

Einar Drægebø, bistandsadvokat for både pårørende og de overlevende fra Hordaland, fortalte om store individuelle forskjeller.

— Noen mener media gjør en god jobb og ønsker å la seg intervjue. Ikke alle opplever det som belastende. AUF-ere er taleføre mennesker. Andre opplever at media driter på draget og krenker dem, sa Drægebø.

Samtidig var særlig de yngste uforberedt på medietrykket.

— Mange ville la seg intervjue. Men etter noen uker, når journalistene ringte opp igjen, ønsket de ikke denne kontakten. Der har ikke media vært like flinke, mente Drægebø.

DEBATT: Einar Dragebø (til v.) er bistandsadvokat for Utøya-overlevende fra Hordaland. Ifølge ham, har også mange AUF-ere ønsket å la seg intervjue av media. På Framtidskonferansen møtte han Marius Tetlie, VG og Eskil Pedersen, leder i AUF.
Ørjan Deisz