Det mener advokat Nina Monssen, og får støtte av Kjersti Gjellesvik. Begge har lang erfaring med familierett og/eller barnevernssaker.

— For meg virker terskelen langt høyere i saker der det er konflikt om omsorg og barnefordeling etter skilsmisse enn i andre barnevernssaker, sier Monssen.

- Trekker seg ofte

Ved mottak av bekymringsmeldinger går barnevernet i gang med undersøkelser. Men kommer en av foreldrene med en bekymringsmelding om den andre, er barnevernet veldig forsiktig med å gripe inn og trekker seg ofte, mener hun.

— I noen saker vegrer de seg for å gripe inn selv om konfliktnivået er høyt og man forstår at det må gå ut over omsorgen for barna. Dermed kan barn der det er konflikt om samvær ha et dårligere vern enn andre barn, sier hun.

**Les også:

— Barnevernet kan forsterke konflikter**

Monssen peker også på nyanseforskjeller i hvordan barnets beste blir ivaretatt i barneloven kontra barnevernloven.

- Vanskelig å kutte samvær

— Hva som er barnets beste praktiseres ikke likt etter disse to lovene. I noen saker idømmer domstolen samvær etter barneloven. Terskelen for å begrense samvær etter den loven er veldig høy. Men så kan barnevernet si til en av foreldrene at «hvis du gjennomfører samvær, så må vi vurdere å gripe inn». Barnevernet anser at samvær går ut over barnets omsorg. Dette setter foreldre i en veldig vanskelig situasjon, sier hun.

- Hva kan man gjøre da?

— Det kommer an på saken. Hvis barnevernet virkelig mener det er fare for omsorgssvikt, må de gå inn og dokumentere det som skjer. Deretter må den av foreldrene som mener avgjørelsen om samvær etter barneloven er feil, reise endringssak for tingretten.

- Foreldrene får ikke hjelp

Også advokat Kjersti Gjellesvik mener at barnevernstjenesten i en del tilfeller er for tilbakeholden med å gå inn i slike saker.

— De viser til at dette er en sak som reguleres av barneloven, ikke barnevernloven som de arbeider i forhold til. Dermed blir barna skadelidende og foreldrene får ikke hjelp.

Gjellesvik mener at rask hjelp kunne bidratt til å senke konfliktnivået og til å veilede foreldre om hvor viktig det er at barna skjermes for voksnes konflikter.

— Det finnes eksempler hvor barnevernstjenesten har ventet så lenge med å gripe inn at barna viser skjevutvikling på skole, blant venner eller på fritiden. Først når bekymringsmelding senere blir sendt fra skolen, griper barnevernstjenesten inn. Da omfattes saken av barnevernloven.

- For sent for barnet

Gjellesvik mener dette skjer til tross for at den ene forelderen kan ha forsøkt å få hjelp mye tidligere, i noen tilfeller flere år.

— Barnet er blitt eksponert for konflikten over år, med de konsekvenser dette får for utviklingen. Da er det for sent for dette barnet.

Barnevernsjef Anita Eide i Arna medgir at det kan være problemer knyttet til å gå inn i saker med store konflikter rundt samvær.

— Det er vanskelig å svare kategorisk på om vi kommer for sent på banen. Men vi gir ofte råd og veiledning til foreldrene i slike situasjoner. Vi har ikke anledning til å bestemme hvem av foreldrene barnet skal bo hos etter et samlivsbrudd. Men vi kan gi ganske klare råd, både til foreldrene og til advokatene deres, sier Eide.

Både Eide og regiondirektør Geir Kjell Andersland i Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) understreker at det i forbindelse med samværskonflikter er viktig at barnevernet er ekstra oppmerksom på at det er barnets interesser de skal ivareta.

— Nettopp i samværskonflikter kan en ofte oppleve at foreldrenes interesser kommer i forgrunnen, på bekostning av barnets beste. Da må det ikke være tvil om hva barnevernet prioriterer, sier Andersland.

Odd Mehus