Den drapssiktede 18-åringen har forklart at han var sterkt beruset kvelden Hilda Festa ble drept. Ifølge hans forsvarer, Rolf Knudsen, har han fortalt at han hadde en blackout i flere timer.

At personer som er anklaget eller dømt for vold påstår totalt hukommelsestap, er utbredt. Mye av det er løgn, skal vi tro forskere.

Drapsmenn simulerer

Osloforskerne Annika Melinder og Svein Magnussen ved psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo skrev en artikkel i fjor. Der viser de blant annet til studier som påviser at gjerningsmenn i de fleste tilfeller husker voldelige hendelser bedre enn andre hendelser.

Artikkelen viser også til at ekspertanalyser som gir grunnlag for å si at de aller fleste påstander fra drapsmenn om hukommelsestap er falske, og trolig et forsøk på simulering i håp om å slippe eller få midlere straff.

-I mange tilfeller fremstår ikke utsagnene som særlig troverdig når kriminelle sier de ikke husker, sier professor Annika Melinder. Hun har forsket på hukommelse.

— Betenkelig hukommelsessvikt

Hun viser blant annet til studier av domfelte gjerningsmenn.

— Mange hevder at de ikke husker hendelsen de selv var involvert i. Men de sier at de tror mange andre som sitter inne lyver om at de har glemt hendelsene, sier hun.

Ofte hevder kriminelle at de har glemt en avgrenset tidsperiode der forbrytelsen ble begått.

— Det er betenkelig når en person sier han husker alt frem til for eksempel klokken 15.00. Deretter er han involvert i et drap mellom 15.00 og 15.30, som han ikke husker noe av, for så å huske detaljer om hva han gjorde senere samme dag. Men forskning viser at sterke følelsesmessige minner sitter tydeligere og lenger i hukommelsen enn hverdagslige hendelser, sier hun.

«Blackout»

— Rus er manipulasjon med vår bevissthet. En liten gruppe kan ha problemer med å huske, for eksempel etter å ha brukt tabletter i kombinasjon med andre rusmidler. De får ikke kodet inntrykkene inn på riktig måte. Men de aller fleste vil huske også i rus hva de har gjort, selv om det kan være litt mer tåkete. For enkelte individer kan rus noen ganger medføre total blokkering av hukommelsen. Derfor må dette utredes i hver enkelt sak, sier hun.

Ved slike unntak er hukommelsen som regel blokkert for lengre perioder, gjerne dager og uker, skriver Melinder og professor Svein Magnussen i en artikkel. Ikke i svært avgrensede tidsrom da en handling ble begått, slik kriminelle ofte hevder.

«IKKE VELDIG TROVERDIG»: - I de fleste tilfeller er det ikke veldig troverdig når kriminelle sier de ikke husker, sier førsteamanuensis Annika Melinder. Hun har forsket på hukommelse.
SCANPIX