I klasserommet i Bergen fengsel slår 41-åringen, som tidligere ble beskrevet som «Norges farligste mann», oppgitt ut sine kraftige hender.

— Hvis du og jeg hadde gått sammen på gaten i Oslo, og politiet hadde sett oss, hadde du vært det nyeste medlemmet i A-gjengen, sier Shahid Rasool.

Han er blitt utpekt som en av lederne av både Young Guns og A-gjengen, men nekter for at gjengene finnes.

— Det er ikke gjenger, det er venneflokker. I venneflokkene er det noen få som gjør kriminelle handlinger. I skyteepisodene i Oslo er det et fåtall personer som går igjen, sier Rasool.

Han soner en straff på 12 år i Bergen fengsel etter å ha blitt dømt for over 100 forbrytelser, blant annet utpressing, grov vold, ran og frihetsberøvelse.

«Klappjakt»

«Nå starter jakten», var tittelen på Aftenposten-artikkelen om politiets nye spesialstyrke, som skal drive «en klappjakt på Young Guns og A- og B-gjengen».

— Vi har mer ressurser enn noensinne. Det gir en unik mulighet til å ramme gjengene hardt, sa Iver Stensrud, leder av Oslo-politiets seksjon mot organisert kriminalitet.

— Politiet har alt å tjene på å overdrive. De skal ha mer penger, flere politifolk og nye etterforskningsmetoder, sier Rasool, som er skeptisk til medias kildekritikk.

— Det klinger bedre i mediene hvis man overdriver litt. Samtidig må mediene holde seg på lag med politiet for å sikre seg jevn tilgang på informasjon. Politiet bruker dere, sier Rasool.

- Bygger fryktbilde

Advokat John Christian Elden, som har forsvart Rasool og flere andre «gjengmedlemmer», hevder at mye av det som er kalt «gjengsaker» er helt ordinær kriminalitet som er personlig motivert.

— Med politiet som eneste kilde har aviser satt merkelappen «gjengsaker» på flere saker i det siste. Det virker som man tror at dette vil selge bedre, og man bygger opp et fryktbilde for det ukjente, sier Elden.

Professor i rettssosiologi, Thomas Mathiesen, mener politiet har en tendens til å bruke betegnelsen organisert kriminalitet også for grupper uten fast organisering. For politiet handler beskrivelsene gjerne om å vise handlekraft og få mer penger, tror han.

— Men tendensen til overdrivelser er mye klarere i mediene. Kriminelle med temmelig løs forbindelse til hverandre blir fort «ligaer» og «bander» i mediene. Omtale av subbete amatørkriminelle er jo ikke så spennende, og gir heller ikke oppslag og lesere, sier professoren.

Mathiesen mener dette skaper et skjevt bilde av kriminaliteten i samfunnet hos folk.

— Det slår også inn i politikernes oppfatninger og fører til rop om høyere straffenivå.

- Skaper myter

Førsteamanuensis i medievitenskap, Lars Arve Røssland, mener krimjournalister benytter den minste mulighet til å bruke merkelapper som kan indikere at handlingene er organisert.

— Det er med på å legitimere krimstoffet. Når kriminaliteten kan fremstilles som samfunnstruende, må man prioritere den i spaltene, sier Røssland, som har skrevet boken «Kriminelt» om nettopp krimjournalistikk.

Røssland ser ikke bort fra at det han kaller motstykket til bildet av de velorganiserte, smarte kriminelle - de villfarne amatørkriminelle - trekkes til miljøer som pressen romantiserer og skaper myter rundt.

GJENGLEDER?: - Noen ganger sier politiet at jeg leder Young Guns, andre ganger at jeg er med i A-gjengen. Det hadde vært greit å få vite hvilken gjeng jeg tilhører, sier Shahid Rasool.