• Jeg får lyst til å spille når jeg går forbi en automat. Egne haller gidder jeg ikke å oppsøke, sier Jørgen Gundersen

KRISTIN JANSEN

Han står foran tre blinkende automater på Bergen Storsenter. Sitroner, kirsebær og jokere ruller over skjermen i rasende fart, og elektroniske pling blander seg med lyden av kasseapparat og travle mennesker på vei hjem fra jobb. Kristendomsstudenten legger mynter på automaten og trykker på knappen.

— Jeg spiller fordi jeg vil vinne. Det er det som er gøy, sier Gundersen

Dersom kulturminister Valgerd Svarstad Haugland får det som hun vil kan ikke 21-åringen spille i vrimlearealet på Bergen Storsenter i fremtiden. Isteden må han og andre spilleglade trekke inn i egne haller eller butikker som har tillatelse til å ha automater.

Jørgen Gundersen tviler på at han vil lete opp automater hvis de blir vanskelige å finne.

— Hvis jeg må inn i en egen spillehall, kommer jeg til å bruke mye mindre penger på dette. Det er når jeg går forbi en automat at jeg får lyst til å spille, sier han.

Gundersen tror dette også er tilfellet for dem som lider av spillegalskap.

— Når de slipper å se automatene, vil det bli lettere for dem å motstå fristelsen, mener han.

21-åringen er ikke blant dem som bruker mest penger på spill. Som regel legger han ikke på mer enn 200 kroner, og han bruker aldri mer penger enn han har råd til.

— Det meste jeg har tapt er 500 kroner, sier han.

Paal Thorbjørnsen er 1.betjent ved forebyggende seksjon på Bergen politistasjon. Han skeptisk til å samle spilleglade ungdommer i egne haller.

— En spillehall kan lett fremstå som et vanlig fritidstilbud, og det blir feil. Sjansen er stor for at ungdommene knytter uheldige kontakter på slike steder. En 40-åring som spiller fem timer om dagen er som regel ikke et godt forbilde, sier Thorbjørnsen.

Han understreker at det er sjelden forebyggende avsnitt kommer borti unge med spilleproblemer.

— Det hender vi jobber med dette, men det er ikke ofte, sier Thorbjørnsen